Type		Direktorat
Virkeområde		Norge
Etablert		1912
Org.nummer		974 760 819
Riksantikvar		Hanna Geiran
Hovedkontor		Dronningens gt. 13
Ansatte		147 (2013)
Nettside		riksantikvaren.no

 

 

Riksantikvaren (Direktoratet for kulturminneforvaltning) er et norsk statlig direktorat med ansvar for forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer. Direktoratet er underlagt Klima- og miljødepartementet.

 

Statsforvaltningen
Klima- og miljødepartementet har ansvaret for strategi- og politikkutvikling innenfor hele kulturminnefeltet. Departementets kulturminneavdeling har ansvar for å følge opp internasjonale konvensjoner for kulturminneområdet som Norge enten har ratifisert eller godkjent. Departementet har etatsstyringsansvar for Riksantikvaren og skal ivareta departementets kontakt mot den regionale kulturminneforvaltningen, samt oppfølging og utvikling av Norsk kulturminnefond. Riksantikvaren har det overordnete, faglige ansvaret for kulturminneforvaltningen og fungerer som rådgiver og saksforbereder for Klima- og miljødepartementet. Riksantikvaren har først og fremst et ansvar for kulturminner, kulturmiljøer og landskap av nasjonal betydning. Direktoratet har også en rådgiverrolle når det gjelder kulturminner som formelt sett ikke er fredet.

Regionalforvaltningen
På regionalt nivå er kulturminneforvaltningen lagt til fylkeskommunen og til Sametinget for samiske kulturminner. Kulturminnearbeidet er ulikt organisert i fylkeskommunene, men flere har dette i en egen seksjon under ledelse av en fylkeskonservator.

Forvaltningsmuseene, Sysselmannen på Svalbard og Norsk institutt for kulturminneforskning
De arkeologiske forvaltningsmuseene (universitetsmuseene og sjøfartsmuseene) og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har oppgaver knyttet til henholdsvis arkeologisk utgravingsarbeid, marinarkeologi og middelalderarkeologisk utgravingsarbeid. På Svalbard forvaltes kulturminnene av Sysselmannen.

Lokalforvaltningen
Kommunene har ansvaret for å verne lokalt og regionalt viktige kulturminner etter plan- og bygningsloven, for eksempel ved regulering til bevaring/vedta hensynssoner. Kommunene har per i dag ingen formell rolle etter kulturminneloven, bortsett fra Byantikvaren i Oslo, som forvalter myndighet for Oslo by som fylkeskommune. Flere kommuner har imidlertid opprettet stilling som byantikvar eller kulturminnekonsulent.

Oppgaver
Riksantikvaren bruker ulike virkemidler i forvaltningen av kulturminnene, som for eksempel fredning, bevaringsprogram, miljøovervåking og veiledning.

 
Låven på Aulestad er idag bygget om til utstillingsvirksomhet. Foto: Åse Bitustøl
Fredning
 
Folketeaterbygningen ble tegnet av Christian Morgenstierne og Arne Eide. Bygningen sto ferdig i 1935 og ble fredet i 2009. Foto: Kaare Stang
 
Lensmannsgården Tingvoll i Stryn, tegnet av arkitekt Jon Os. Oppført i 1932 og var lensmannsgård i Stryn frem til 1960. Bygningen med sidebygning og uthus, hage og forterreng ble fredet av Riksantikvaren i 2012. Foto: Geirr Olav Gram
Fredning er det sterkeste virkemiddel innenfor nasjonalt kulturminnevern. Fredning betyr at et kulturminne, som for eksempel en bygning, et anlegg eller område, blir varig vernet for ettertiden.

Det skilles mellom to typer fredning: automatisk fredning gjennom lov (gjelder alle kulturminner fra før år 1537) og vedtaksfredning (for nyere tids kulturminner).

Dersom et verneverdig objekt med nasjonal kulturminneverdi er truet ved riveplaner/fjerning, kan vernemyndigheten fatte vedtak om midlertidig fredning. Slike vedtak om midlertidig fredning kan fattes med øyeblikkelig virkning.

Bevaringsprogrammer
Riksantikvaren har ti bevaringsprogrammer som skal sikre og istandsette fredete og verneverdige kulturminner:

Fredete bygninger i privat eie
Samiske kulturminner
Stavkirkene
Verdensarven
Tekniske og industrielle kulturminner
Brannsikring av tette trehusmiljøer og stavkirker
Fartøy
Ruiner
Bergkunst
Arkeologiske kulturminner
Miljøovervåking
Riksantikvaren bruker miljøovervåking som verktøy for å følge utviklingen til noen prioriterte kategorier kulturminner og kulturmiljøer. Miljøovervåking danner et viktig grunnlag for å avgjøre hvilke tiltak som skal settes i verk, og av hvem, når utviklingen er alarmerende. Også positive utviklingstrender fanges opp. Resultatene fra overvåkingen brukes til å vurdere om de nasjonale målene for kulturminner og kulturmiljøer nås.

Andre oppgaver
Riksantikvaren samarbeider med andre samfunnssektorer, blant annet landbruks- og samferdselsmyndighetene, i å ta vare på deres kulturminner. By- og stedsutvikling, landsverneplaner og forskning er også områder der direktoratet samarbeider med andre. Direktoratet har en sentral rolle for Utenriksdepartementet i bilateralt og multilateralt kulturminnesamarbeid.

Direktoratet forvalter den nasjonale databasen over kulturminner, Askeladden. En publikumsversjon av denne basen heter Kulturminnesøk.

Riksantikvaren fordeler hvert år tilskuddsmidler til ulike typer kulturminner.

Riksantikvarens kulturminnepris
Utdypende artikkel: Riksantikvarens kulturminnepris
Riksantikvaren opprettet i forbindelse med direktoratets hundreårsjubileum en egen kulturminnepris. Den årlige prisutdelingen skal sette fokus på arbeid som gjøres lokalt i Norge for godt kulturminnevern, og utdeles til personer, organisasjoner eller miljøer som har gjort en særlig innsats for å ivareta kulturminner, kulturmiljø eller særskilte landskap.[5]