Fra NUSSE til internett

NUSSE (Norsk Universell Siffermaskin Selvstyrt Elektronisk) var den første norske elektronmaskin som ble konstruert og bygd i Norge. I 1950 besluttet "Utvalget for matematikk-maskiner" etter initiativ fra sivilingeniør Thomas Hysing at det skulle bygges en 3-adressers parallell relémaskin ved Sentralinstitutt for industriell forskning (SI) på Blindern. Dr. Booth's APEXC ble benyttet som sentralenhet, mens inn- og utlesnings- enhetene ble bygd av Hysing selv. Det ble i konstruert en fotoelektrisk leser for 5-kanals hullbånd og output-enhet med hullbånd og skriver. Det første enkle programmet som skulle skrive "Hurra", ble kjørt våren 1953 på Astrofysisk Institutt på Blindern. Størst betydning fikk NUSSE ved at hun var med på å skape et datamiljø i Norge.

Grunnen til at maskinen fikk navnet NUSSE var at alle datamaskiner den gang skulle ha kvinnenavn. Og hvorfor kvinnenavn? Ikke fordi de første programmerere var kvinner, nei, men fordi maskinene hadde så mye til felles med kvinner: De var lunefulle med mange feil, stoppet ofte og var ikke helt pålitelige. Det hører også med til historien at NUSSE var oftere til reparasjon enn i funksjon. NUSSE finner du for øvrig museets datautstilling.

Det som populært blir kalt "internett" er en kobling av mange individuelle datanettverk til ett logisk nettverk. Alle deler samme adresseringssystem. Nettverkene kan være universitetsnettverk, bedriftsnettverk, private, regionale eller nasjonale nettverk. Det globale "nettverkenes nettverk" kobler sammen alle disse lokale nettverkene. Internettbrukerne kan sende e- post til hverandre, delta i diskusjonsgrupper, eller lese hverandres "hjemmesider". Hjemmesidene kan inneholde alt fra to ord på en side til hele aviser, bilder, film, lyd, kataloger, salgsvarer og andre tjenester. Internett ble åpnet for kommersiell bruk i 1991. Et felles "adresseringssystem" (TCP/IP - systemet), og et felles "språk" (HTML) gjorde det mulig. Hver enkelt bruker kan ved hjelp av HTML-språket lage en grafisk side ("Web site" eller "hjemmeside"), som deretter ved hjelp av TCP/IP-systemet går inn som en del av et stort virtuelt hypertekst nettverk. Hypertekstnettverket fikk navnet World Wide Web (WWW). Internett fikk uformelt navnet "the Web" eller "nettet". Et stort antall brukere fikk lettere tilgang. Begrepet "Internett" blir i dag mest brukt om den fysiske strukturen i nettet (servere, klientmaskiner og telefonlinjer), mens "Web" brukes om informasjonen som ligger ute i form av hjemmesider.

I dag bruker halve den norske befolkningen PC i løpet av en uke. I Norge benyttet i 1996 10 prosent Internett eller et annet nasjonalt eller internasjonalt PC-nettverk i løpet av en uke. Dette er en dobling fra 1995. Menn i alderen 16-24 år er de hyppigste brukerne..

Røttene til internett kan tilbakeføres til et prosjekt finansiert av det amerikanske forsvarsdepartementet på midten av 60-tallet. Ledende forskningsinstitusjoner og universiteter i USA (i første rekke RAND og MIT) påtok seg å utvikle et datanettverk som kunne tilfredstille Forsvarsdepartementets spesifikasjoner. I 1964 utviklet forskeren Paul Baran ved RAND en banebrytende metode for å overføre data gjennom det eksisterende telenettet. Barans nye ide fikk navnet "packet switching". Systemet gir datamaskinene selv ansvar for adressering og å sjekke forbindelsene, istedenfor at det er nettverket selv som gjør det. Alle data som er sendt over nettverket er pakket i en standard form som kalles Internet Protocol (IP) pakker. Disse pakkene inneholder informasjon om adressene til sender og mottager.

Med bakgrunn i den nye teknologien ble ARPANet opprettet i 1969. En datamaskin ved University of California - Los Angeles (UCLA) ble koblet sammen med tilsvarende maskiner ved Stanford Research Institute (SRI), Culler-Fried Interactive Mathematics (UCSB) og University of Utah. Nettet hadde ingen sentral myndighet som kunne være et naturlig mål for motpartens atombomber. Alle enheter av ARPANet hadde samme prioritet, og nettet skulle ikke bryte sammen selv om en enhet ble satt ut av funksjon. ARPANet var et eksperiment som skulle gi forskere tilknyttet det amerikanske forsvaret tilgang til datakraft plassert ved noen større forskningssentra. Men nettet utviklet seg snart i retning av et elektronisk postkontor, fjernt fra dets opprinnelige hensikt. Samtidig ble stadig nye brukergrupper, f.eks. universiteter og sivile forskningsinstitusjoner, gitt adgang til datanettet. Norge ble som første land utenfor USA tilknyttet ARPANet via satellitt i 1972. ARPA ble senere til DARPA.

I løpet av 70-årene vokste ARPANet med eksponensiell hastighet. Nye brukertjenester, som f.eks. konferanser på nettet, ble utviklet av oppfinnsomme studenter. Den militære delen av ARPANet ble stadig mindre fremtredende, og i 1983 ble den skilt ut i et eget nettverk (MILNET). Det amerikanske forskningsrådet overtok administrasjonen av den sivile delen av nettet (NSFNET).

I 80-årene ble det utviklet nye datanettverk med ARPANet som modell. Mange av disse ble i 1989 koblet sammen med ARPANet til det som fikk navnet "Internet", et nett av nett med ulike eiere. To år senere (1991) ble internett åpnet for kommersiell bruk. Unntaket er de deler av nettet som har sitt opphav i NSFNET, der kommersiell trafikk i prinsippet fortsatt er bannlyst. Tidlig på 80- tallet ble forskningsnettverkene standardisert i forhold til TCP/IP protokollen. I 1990 ble HTML introdusert. HTML er et "språk" eller en protokoll som formidler ved hjelp av grafisk informasjon. Hver enkelt bruker kunne lage en grafisk side ("Web site" eller "hjemmeside"), som deretter ble en del av et stort virtuelt hypertekst nettverk. Hypertekstnettverket fikk navnet World Wide Web (WWW). Det forbedrede internett ble uformelt omdøpt til "the Web" eller "nettet" og et stort antall brukere fikk tilgang. Organisasjon og eierforhold Noe av det mest forvirrende for mange, er at ingen eier eller har totalansvaret for driften av internett. Derimot kan man snakke om "deleiere" og "delansvar". En internett- leverandør eier oftest sin egen infrastruktur (eller leier den), og man kan si at leverandøren eier sin lille del av internett, og har ansvaret for driften av sitt nett fram til dette nettets kontaktflate mot resten av internett.

Noen forvirrende forkortelser:

ADN Academic Data Network

ANSI American National Standards Institute

ARPANet- Advanced Research Project Agency Network

ASCII American Standard Code for Information Interchange

BITNET Because It's There NETwork CIX Commercial Internet Exchange

CREN Corporation for Research and Educational Networking

CSNET Computer Science Network

DARPA Defense Advanced Research Projects Agency

FAQ Frequently Asked Questions

FoU Forskning og Utvikling

FTP File Transfer Protocol

GUI Graphical User Interface

HTML HyperText Markup Language

HTTP HyperText Transfer Protocol

IPTO Information Processing Techniques Office

IRC Internet Relay Chat

ISDN Integrated Services Digital Network

ISTO Information Systems Techniques Office

LAN Local Area Network

MB Megabytes. 1,048,576 bytes

MIT Massachusetts Institute of Technology

NSFNET National Science Foundation Network

OLE Object Linking and Embedding

PC Personal Computer

SMTP Simple Mail Transfer Protocol

SURANET Southeastern Universities Research Association Network

TCP/IP Transmission Control Protocol / Internet Protocol

WAIS Wide Area Information Server

WYSIWYG What You See Is What You Get

WWW World Wide Web

Les mer om internetts historie:

Katie Hafner og Matthew Lyon: Where wizards stay up late : the origins of the Internet, New York 1996.

Arthur L. Norberg og Judy E. O'Neill: Transforming computer technology : information processing for the Pentagon, 1962-1986, Baltimore 1996.

Cringely, Robert X: Accidental empires : how the boys of Silicon Valley make their millions, battle foreign competition, and still can't get a date, London, 1996.

Internetthistorie fra Yahoo.

Internetthistorie fra Kvasir

Historien bakom internet

Norsk side om internetthistorie (Veldig bra !!)

Fra ARPANET til internett, en utvikling sett med norske øyne. Av Pål Spilling, Telenor forskning

Fra Bell til Internet. Særoppgave om telefonen og Internett sett i historisk perspektiv. Skrevet av av Svenn Richard Mathisen.

Særoppgave om Internett

Historien bakom Internet. Svensk side om internetthistorie.

Internet - muligheten for, og nødvendigheten av nye forretningsmodeller av Tor Jakob Ramsøy Handelshøyskolen BI

where wizards stay up late... companion website to the book by Katie Hafner and Matthew Lyon. Blant annet med kart over ARPANETS utbredelse til forskjellige tider.

The Internet: What, Why, How?

ARPANETs historie

Behind the Net: The untold history of the ARPANET

The Creators; Twenty-five years ago, they brought the Internet to life.

A Little History of the World Wide Web

Hobbes' Internet Timeline v3.1 by Robert H'obbes' Zakon Internet Evangelist The MITRE Corporation

A Brief History of the Internet

Short History of the Internet by Bruce Sterling

Life on The Internet: Net Timeline

 Triumph of the Nerds: The Rise of Accidental Empires. Internettside om bok og TV- serie.

Netizens On the History and Impact of the Net "This page contains links to Michael Hauben's and Ronda Hauben's on-line Netbook, Netizens: On the History and Impact of Usenet and the Internet. This netbook presents the history and impact of various aspects of the Net: the Internet, ARPANET, Usenet, etc. We hope to provide information which will help readers to understand where the Net has come from so as to help preserve its value throughout future developments and changes."