Vikingene ga nordlyset navn |Nordlyset skapte skrekk og gru | Nordlyset i myter og sagn | Nordlyset som inspirasjon for kunstnere | Hva er nordlys ? | Nordlyset kommer og går | Det milde nordlyslandet | Den moderne nordlysforskning startet i Norge | Nord-Norge er et verdenssentrum for nordlysforskning
 |
En utstilling om nordlysetNordlyset er et naturfenomen som markerer Norges geografiske beliggenhet langt mot nord. Det er et vintersymbol og representerer den kraft, intense spenning og dramatikk som er i idrettskonkurranser. De XVII Olympiske Vinterleker på Lillehammer i 1994 valgte nordlyset som en del av sitt emblem. |
 |
I kongespeilet fra om lag år 1250 brukes ordet "Norðljos" for første gang. Forfatteren, som trolig bodde i Trøndelag et sted, gir inntrykk av å kjenne nordlyset gjennom landsmenn som reiste til Grønland. Kongespeilet gir de mest nøkterne beskrivelser av nordlyset fra middelalderen, og presenterer ikke mindre enn tre mulige forklaringer på fenomenet som vikingene hadde kunnskap om. For vikingene på vei til Grønland var nordlyset et vakkert veilys.
 |
Når nordlyset kom til syne lenger syd i Europa i middelalderen, skapte det ofte frykt og uro. Det ble tatt som tegn på ulykker og pest og skremte folk til lydighet både overfor pave og keiser. Flygeblad fra den senere middelalder viser tegninger hvor nordlyset er framstilt som krigshærer i full mundur, grusomme ildsprutende monstre eller som fryktelige flammer og lysende spydspisser.
Skaldene lot seg inspirere av nordlyset, og begreper som Bifrost, valkyrier og Gyldenbuset var kan hende billedlige framstillinger av nordlys. Himmelbrua Bifrodt nmellom gudeheimen og jorden, dannet et bindeledd mellom livet og døden. Når nordlysbuene brast, ga det et varsel om at Bifrost skulle briste ved Ragnarok og at jordens undergang var nær. I folketroen er nordlyset ofte knyttet til døden og helst til døde, ugifte kvinner. Gjennom nordlysbuene trodde menneskene ofte de hadde kontakt med de døde. Som en levning av denne tradisjonen kan vi se barn som vifter med hvite kleder for å få nordlyset til å bevege seg.
Nordlyset har inspirert kunstnere til å uttrykke sine følelser, enten med penn eller pensel, ved synet av lysspeilet. Mens Jonas Lie lar nordlyset gi bud om døden i "Min mening om Nordlyset", lar Arne Garborg i Haugtussa "vinterljoset" være dekorasjoner i en festhall som strekker seg over alle fjell. Mens Knut Hamsun lar nordlysbuene lede de elskende til et stevnemøte i diktet "Sne", lar Nordahl Grieg nordlyset bue over en skiløper på tur over vidden. Ingen har som Fridtjof Nansen maktet å overføre det mektige synet til trykk, mens en maler som Peder Balke har brukt sin brede pensel til å gjengi det florlette nordlyssløret.
|
Nordlyset oppstår ved at elektrisk ladede partikler som elektroner og protoner kommer rasende inn mot jordens øvre atmosfære langs magnetfeltet. Partiklene kommer oftest inn mot nattsiden av jorden fra en avstand av mer enn 100 000 km. Når partiklene kommer ned i atmosfæren til en høyde av rundt 100 km, kolliderer de med gasspartikler som for eksempel oksygen og nitrogen i de øvre luftlag. Gjennom milliarder av kollisjoner skapes en myriade av lysglimt, og nordlys oppstår i all sin fargeprakt. Fargene gir opplysninger om hvilke gasspartikler som har tatt del i kollisjoner og hvilken temperatur som råder i nordlyshøydene. Noen ganger røper fargene hastighetene til de elektriske partiklene (protonene).
De fleste elektronene og protonene som er med på å danne nordlyset, kommer opprinnelig fra solen langs kompliserte baner, delvis bestemt av jordens magnetflet. Ved utbrudd på solen (flares) øker partikkelstrømmen, og sjansene for nordlys blir større. Når forholdene på solen er rolige, ser vi mindre nordlys.
|
Nordlyset varierer i takt med forholdene på solen. Mens solflekkene kommer og går i perioder på om lag 11 år, følger nordlysene med i samme takt, bare et par år forsinket. I lange perioder har solflekkaktiviteten vært meget lav og antall observerte nordlys vært tilsvarende få. Dikteren og presten Petter Dass (1645-1701) levde i en av disse periodene, Maunder- minimum, og så ikke nordlys.
Den geografiske beliggenheten av nordlyset, nordlyssonen, er bestemt av jordens magnetfelt som dreier omkring som tiden går. Da Kongespeilet ble skrevet omkring år 1250, var nordlyssonen trolig langt nord for de sentrale deler av Norge, og vikingene opplevde nordlyset bare på sine ferder til Grønland.
|
I dag er Norge det "milde nordlyslandet" fordi vi her har det mildeste klima under nordlyssonen av alle steder i Arktis. Det er til Norge og Svalbard en bør reise om en vil oppleve nordlyset fra velutviklede samfunn, enten som turist eller forsker, uten å måtte forberede seg på de mest ekstreme klimatiske forhold.
I våre dager kan nordlyset i Norge observeres mellom september og april. Den største begrensningen skyldes værforholdene fordi nordlyset befinner seg vel 100 km over bakken, altså høyt over skyene.
Professor Kristian Birkeland presenterte en teori om nordlyset i 1896. Han utførte de første realistiske modelleksperimenter for å danne kunstige nordlys i laboratoriene ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania, og opprettet i 1899 verdens første permanente nordlysobservatorium på Halddetoppen i Alta for å understøtte sin teori med studier i felten. Observatoriet var i drift fram til 1926. Fra 1928 har Nordlysobservatoriet vært senter for denne nordlysforskningen i Norge. I dag drives det også slik forskning ved universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø og ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).
EISCAT- den europeiske organisasjon for utforskning av dne polare atmosfæe- har verdens største radaranlegg for nordlysforskning. Hoveddelen av anleggene ligger på Ramfjordmoen ved Tromsø. EISCAT utvider nå med et større radaranlegg ved Longyearbyen på Svalbard.
|
Andøya Rakettskytefelt skyter opp forskingsraketter til bruk i nordlysforskning. Siden starten i 1962 er det skutt opp over 500 forskingsraketter fra Andøya Rakettskytefelt.
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Andøya Rakettskytefelt
Lillehammer Olympiske Organisasjonskomité
Norsk Romsenter
Svalbard næringsutvikling
Troms fylkeskommune
Tromsø kommune
Lillehammer 14.01.-01.08.1994 (I forbindelse med OL)
Tromsø
Trondheim
Bergen
Kom til museet på Kjelsås i april 1996, stengt i august 2004.
Museet har også produsert en mini- nordlysutstilling. Den har vært i Japan og Finland og er for tiden i Tyskland.
 |
||
|