Norsk Teknisk Museum - Sykler (Antique bicycles)

Sykkelen

Tidligere fantes det få alternativer til muskelkraft for mennesker som ønsket å komme seg fra sted til sted. Noen kunne ri eller bruke dyr som trekkraft til vogner, men de fleste var henvist til å bruke sin egen muskelkraft til fots. Sykkelen var en effektivisering av bruken av egen muskelkraft, og utviklet seg i løpet av 1800-tallet. I løpet av 1900-tallet ble sykkelen allemannseie, fra man som barn fikk den første trehjulssykkelen til den første "voksensykkelen" mange fikk seg f.eks. til konfirmasjonen. Her er et lite knippe av NTMs store sykkelsamling, som viser utviklingen.

Milepæler i sykkelens utviklingshistorie | Sykkel-lenker

Draisin - løpemaskin ("Hobby horse")
Kopi av løpesykkel i tre konstruert av den tyske baronen Carl von Drais i 1817. Kopi fra ca. 1940.

NTM 7019

"Boneshaker" etter Michaux - fransk patent fra ca. 1860
Den franske hovslageren Pierre Michaux satte pedaler på forhjulet til løpesykkelen, erstattet tre med jern og startet opp sykkelproduksjon i ganske stor skala. Michaux ble verdens ledende sykkelprodusent inntil den fransk-tyske krig i 1870, og solgte opptil 400 sykler i året.

NTM 1028

Velociped med trehjul fra ca. 1870

NTM 10905

"Star", amerikansk velociped ca. 1883
Denne velocipeden hadde stort bakhjul i stedet for framhjul, og dermed stupte ikke syklisten så lett over forhjulet som på den originale velocipeden. I tillegg gikk pedalene opp og ned i stedet for rundt. "Star" ble demonstrert i et sykkel-løp på Majorstuen i 1885. Denne ble brukt av en mann på Lillehammer i 1880-årene.

NTM 8308

"Ordinary Cycle" Engelsk velociped fra ca. 1885
Også kalt veltepetter eller høyhjuling. Sykling ble fort en konkurranseidrett, og dermed gjaldt det å gjøre syklene raskere. Derfor ble forhjulet gjort større. Samtidig kom kulelagere og kompakte gummidekk. Veltepetteren var svært vanskelig å sykle på.

NTM 1064

Sykkel fra 1896 med gear fra 1905
Velocipeden forsvant da "sikkerhetssykkelen" ble lansert på 1870-tallet. Takket være kjededrift på bakhjulet kunne begge hjulene være like store, og det ble lettere å sykle.
Sykkelen ble tidlig utstyrt med gearsystemer. For muskeldrevne framkomstmidler var det mye energi å spare på det.

NTM 9645

Durkopp "Diana", tysk damesykkel, ca. 1897
Dette er trolig en av de tidligste damemodellene. Den lave rammen og nettet på bakhjulet skulle gjøre det mulig å sykle selv med vide skjørter. Tidligere var sykling en herresport, blant annet fordi syklingen forvoldte en del besvær for damer som var opptatt av korrekt antrekk.

NTM 1908

Gritzner, tysk sykkel fra ca. 1910
Denne sykkelen har tannhjulsdrift (kardang) i stedet for kjede.

NTM 8242

Racersykkel Svalen, Munthe ca. 1908.
Lenge før sykkelen ble vanlig i bruk som framkomstmiddel ble den brukt i konkurranser. Allerede velocipedene ble først og fremst brukt til kappkjøring på baner. Kristiania Velocipedklub ble stiftet i 1882, og brukte først en traverbane på Slependen før de fikk egne baner på Majorstua i 1885 og Skøyen i 1893. Bicycle- og velociped-klubber kom i flere norske byer, og flere sykkelbaner ble bygget. Etter hvert som syklene - og veiene - ble bedre ble landeveisritt vanligere enn banesykling. Norges Cykleforbund ble stiftet i 1910, og mange norske syklister har konkurrert i verdenstoppen.
Denne sykkelen har tilhørt malermester Røed som brukte den i konkurranser på Gamle Bislett. Munthes Cyklefabrik var del av firmaet Ludvig Munthe. Lager og verksted i Grensen 17 i Oslo pr. 1937. Etablert i 1898 av Ludvig Munthe som sykkel-, våpen, fiskeredskaps-, og sportsforretning. Firmaet hadde også motorsykkelverksted, sykkelfabrikk (sykkelen "Svalen"), samt fabrikasjon av ski og andre sportsartikler.

NTM 11536

Diamant Quadruppel
Denne firemannssykelen ble også brukt til konkurransesykling og oppvisning. Den er ikke særlig praktisk for langtur med familien i skog og mark - den er nemlig svært tung og vanskelig å styre.

Diamant var varemerket for syklene til sportsforretningskjeden Gresvig, G-sport, som ble startet i 1901.

Sykkelen er trolig produsert på 1920-tallet.

NTM 10907

"Junior" fra Øglænd på Sandnes, ca. 1930
De første norske syklene ble lagd på 1890-tallet. Forskjellige verksteder startet sykkelproduksjon, oftest med noen eller alle delene importert fra utenlandske fabrikker og montert sammen i Norge.
Øglænd Cyklelager i Sandnes startet i 1892 som agent for tyske Hengstberg-sykler. Noen år senere fikk bedriften også agentur for amerikanske The World-sykler. Disse ble importert i deler og montert sammen på Sandnes. I tillegg monterte de egne sykler under merket Fram og Viking. I 1906 tok Øglænd skrittet fullt ut og bygde sin egen fabrikk for sykkelproduksjon på Sandnes. I 1932 lanseres merkenavnet DBS (Den Beste Sykkel) på Øglænd-syklene. DBS og Øglænd blir norges ledende sykkelmerke og største sykkelprodusent. Øglænd-sykler ble også solgt under andre varemerker. Ny fabrikk ble bygd i 1972, men i 1996 ble Øglænd slått sammen med Europas største sykkelprodusent Cycleurope, og sykkelproduksjonen ble nedlagt. DBS-syklene selges imidlertid fortsatt fra Sandnes. I dag finnes det ingen sykkelfabrikker i Norge. .

NTM 14808

Trehjulssykkel for barn, ca. 1930
Trehjulssykkelen er som regel barnas første møte med sykling. Prinsippet med direkte pedaldrift er det samme som den gamle velocipeden, men de to bakhjulene gjør heldigvis at sykkelen ikke blir noen "veltepetter".

NTM 4080

Varesykkel ca. 1930
I en tid med få biler ble varer ofte fraktet med sykkel. Denne ble brukt av Klostergårdens kolonial for å bringe varer hjem til kunder. Dette er en typisk varesykkel med ballongdekk og lite forhjul som gav god plass til varer foran. Også bagabsjebrettet bak kan utvides.

NTM 16073

Raleigh, herresykkel fra ca. 1930
Raleigh Bikes er en av de største britiske sykkelfabrikkene.Denne sykkelen har tilhørt kong Haakon VIII.

NTM 17940

Raleigh Tourist, engelsk tursykkel fra 1939
Denne sykkelen har frihjul, gear og lykt med dynamo i navet.

NTM 19903

NKL herresykkel 1952
Egen sykkel var alle gutters drøm og var nøkkelen til et friere liv. Denne sykkelen var konfirmasjonsgave i 1952. Prisen var ca 400,- og de ble solgt på Samvirkelaget (NKL). Den ble flittig brukt på skogsturer, badeturer, til skolen, butikken og venner.

NTM 20576

Raleigh, Kombisykkel 1966
Sammenleggbare sykler for lettere oppbevaring og transport med bil ble populære utover i 1960-årene. Men det nok flere unge jenter som fikk slike sykler enn det var voksne som faktisk tok den med seg i bilen.

NTM 16501

DBS Apache, ca. 1970
Apachesykkelen er en av de mest legendariske syklene fra 1970-tallet. Opphavet var en sykkelmodell, "Crossmaster", som DBS konstruerte for å lansere DBS-merket på det svenske markedet på begynnelsen av 1960-tallet. Det ble også laget Tempo-motorsykler ut fra samme design, som ble meget populær både i Norge og i Sverige.

På slutten av 1960-tallet ble Apache til som en videreutvikling av Crossmaster, men med en dekor og navn som spilte på barns cwoboy- og indianer-lek. Målet var å lage en tøff og populær barnesykkel.

Utover 1970-tallet ble Apache populær også som ungdomssykkel, og det ble laget modeller med større rammer og flere gir. Likheten med "Easy Rider"-motorsyklene som var populære på 1960- og -70-tallet var nok en av årsakene til at Apachen ble ønskedrømmen for mange.

NTM 21260

SYKKELENS UTVIKLING

1791 Første "sykkel" med to hjul uten styring og mekanisk fremdrift ble laget av den franske greven de Sivrac. Den ble kalt "velocifere".

1817 Den tyske baron Carl von Drais utviklet en "løpesykkel" i tre med styrbart forhjul. Han kalte den en "velociped", men den ble også kalt "hobby horse". Man kunne komme opp i 15 km/t.

1854 Tyskeren M. Fischer satte pedaler på forhjulet på en løpesykkel

1861 Den franske hovslageren Pierre Michaux forbedret pedalene på forhjulet, erstattet tre med jern og startet sammen med sin far opp sykkelproduksjon i ganske stor skala. Michaux solgte opptil 400 sykler i året.

1870 Høyhjulssykkelen ble utviklet i England. Den ble kalt "veltepetter" i Norge. Hensikten var å få større fart på sykkelen, men samtidig gjorde det store forhjulet det svært vanskelig å sykle på denne sykkelen, og det skjedde mange ulykker. Kulelagre ble tatt i bruk.

1876 Pedalene ble plassert mellom hjulene og en kjede drev bakhjulet. Engelskmannen Lawson sto bak denne oppfinnelsen og sykkeltypen ble kalt "sikkerhets-velocipeden", fordi den var lettere og sikrere å sykle på.

1887 Syklene hadde til nå hatt kompakte gummidekk, men den skotske dyrlegen Dunlop fant nå på å benytte dekk med slanger som kunne pumpes opp. Straks ble sykkelen mye mer behagelig å sykle på. Franskmannen Michelin videreutviklet luftgummihjulet.

1889 Det første gir-systemet ble tatt i bruk ved at man satte inn flere tannhjul med ulike antall tenner på baknavet. Dermed fikk man forskjellig utveksling.

1899 Frihjulsnavet med innebygd bremse ble utviklet i USA. Tidligere fulgte pedalene med rundt både oppover og nedover bakkene, - nå kunne man la pedalene hvile i nedoverbakke. I tillegg kunne man bremse ved å trå bakover.

1905 I Tyskland kom det såkalte Torpedo-navet med frihjul, brems og innbygd 2-girs planetveksler. I England kom Sturney og Archer med 3-girs nav. Dermed var de viktigste elementene i den moderne sykkelen på plass.

I årene som fulgte ble bl a girsystemet bedret ved at man fikk flere gir. Rammen ble sterkere og lettere da man tok i bruk nye materialer. Små forbedringer blir stadig gjort i girsystemer, bremser, fjæringer og materialvalg, rustbehandling osv., men i hovedtrekk er sykkelen lite forandret de siste hundre år. Syklene utover på 1900-tallet varierte mest i design, farger og modeller enn i virkelig forskjellige virkemåter og prinsipper. Bare unntaksvis har eksperimentsykler med helt ny plassering av sete, hjul eller pedaler slått an kommersielt.