Museet - Trastad Samlinger. Museet på Trastad Samlinger er i en autentisk bo- og pleieavdeling fra 1966 for 23 gutter.   En omvisning. || Finn fram til oss. || Trastad Gård || Paviljong 7 En omvisning på museet Vanligvis starter vi en omvisning i kjøkkenet. På dette kjøkkenet kan du se gammelt utstyr som bestikk og service i stål som lenge var bruk på avdelingene på Trastad. På kjøkkenet ble kun kveldsmat og frokost tilberedt. Varm-maten kom ferdig fra storkjøkkenet. Hovedaktiviteten var oppvask. Det var sjelden duften av nylaget mat spredde seg i derfra. Fra kjøkkenet går vi via spiserommet inn i dagligstuen. På spiserommet, som i alle andre rom, har vi hatt som siktemål å bringe rommene tilbake til det opprinnelige. Dagligstuen var opprinnelig meget spartansk utstyrt. Det var en fastmontert eikebenk, noen få stoler og bord og svært lite pyntegjenstander i form av gardiner, bilder på veggene, lampeskjermer eller sofaputer. Åndssvakehjemmene sorterte under helsevesenet og bomiljøene bar preg av et hygienisk sykehusideal. Fra stuen kommer vi inn på soveromsavdelingen. Den er konstruert opp med et stort felles rom/areal i midten, med små tilliggende soverom i en krans rundt dette. I det første rommet hadde imidlertid avdelingssøster sitt kontor der en del administrative og medisinske oppgaver ble utført. Fra hovedrommet kan man se inn til hvert enkelt soverom. Hele avdelingen er bygget på et overvåkningsprinsipp via disse vinduene som inngår i de fleste vegger og dører. To av soverommene er utstyrt med senger. I det ene rommet står det tresenger og i det andre rommet står det jernsenger. Mange var regelmessig underlagt bruk av tvangsmidler som remmer, disse menneskene sov i den gang i senger med sprinkler og solid rammeverk i metall. I de andre soverommene presenterer vi utstillinger rundt ulike tema som arbeidstilbud, skole og fritid. To minste soverommene er adskilt fra de andre. Disse fungerte lenge som isolat, før de ble omgjort til enmannsrom. Baderommet ligger på langsiden av soveromsavdelingen. Den er en langt tynt rom med ulike båser for toalett, vask, tannpuss etc. Dette var husets travleste del - spesielt ved morgen og kveldsstellet. Du er velkommen på besøk til oss, for å oppleve mye mer enn det du har lest om her!/B<>   Finn fram til oss Trastad Gård ligger i Kvæfjord kommune like ved kommunesenteret Borkenes.   Området er kjent for sine vakre omgivelser, med ypperlig terreng for friluftsliv både sommer og vinter. Nærmeste by er Harstad, som ligger ca. 2 mil unna. Nærmeste flyplass er Evenes som ligger ca 7 mil unna.   Trastadområdet ligger vakkert til ved kommunesenteret Borkenes i Kvæfjord kommune.   Paviljong 7 Paviljong 7 var et av flere store institusjonsbygg på Trastad Gård. Paviljongen ble åpnet i 1966. Dette året var byggeaktivitet intens og hele 3 store paviljonger ble åpnet. Paviljong 7 var den gang bygget for 46 mennesker, dvs. 23 gutter og 23 jenter fordelt over to etasjer. De 2 avdelingene var helt uavhengig organisert og guttene og jentene hadde hvert sitt inngjerdet uteområde. I begynnelsen var det 4 ansatte per avdeling. En ungjente hadde ansvar for kjøkken og oppvask og en overordnet administrativ leder hadde ansvaret for avdelingen. I praksis betydde dette at ofte var det kun to stykker tilstede for å ta seg av de 23 guttene eller jentene. Likevel var Paviljong 7 regnet som et av de bedre stedene å være på Trastad. Guttene, som bodde nede i det som nå er museumsetasjen, var alle ganske friske og raske. Alle var ute på dagtid, i arbeide eller skoleaktiviteter. På denne avdelingen spist man med gaffel og kniv - ikke skje - og maten ble servert på knuselig servise - ikke ståltallerkener. Paviljong 7 var kjent som et godt sted å være. Det var den første paviljongen som fikk en såkalt "lekeonkel" - en person som tok guttene med på ulike fritidstilbud og turer ut i marka og på havet. Hver paviljong har sin egen historie. Da loftsetasjen brant av Paviljong 7 i 1984 var huset kjent som et av de verste stedene på Trastad. Den var den eneste paviljongen som ikke var ombygd, fremdeles var det gammeldagse romløsninger med innsyn inn til hvert soverom gjennom glass i dører og vinduer, lysbryterne var gjemt inne i selve dørkarmen og baderomsløsning var åpen. Flermannsrommene var da enten inndelt i mindre enheter eller gjort om til enmannsrom. Det bodde da mellom 11 og 13 personer på avdelingen. Paviljong 7 fikk det dårlige ryktet mye på grunn av den tungt belastede gruppen som ikke var ute på dagtilbud, men satt på avdelingen nesten hele døgnet. I denne perioden var møblementet skrudd fast i gulvet med kjettinger etter samme prinsipp som også er brukt ombord i båter. Det var for øvrig en av beboerne som tente fyr på huset. Ingen kom alvorlig til skade. Paviljong 7 er således den eneste paviljongen på Trastad som ikke er ombygd - derfor er den ikke representativ for Trastadmiljøet i perioden før nedleggingen av institusjonen, men utmerket som vindu inn til den tidlige perioden på sentralinstitusjonen.   Trastad Gård Trastad Gård/ Nord-Norges Åndssvakehjem var en av landets aller største sentralinstitusjoner. På mange måter var Trastad et typisk eksempel på en sentralinstitusjon - på andre områder skilte Trastad Gård seg kraftig ifra normalen. La oss med en gang slå fast at Trastad representerte et langt bedre omsorgstilbud enn det som tidligere eksisterte. Det fantes den gang ikke et offentlig tilbud i Troms, Nordland og Finnmark. I dokumenter fra den tiden ble det skrevet at nå skulle loft og kjellere ryddes for bortgjemte psykisk utviklingshemmede. Mange levde under meget dårlige bo- og pleieforhold. I praksis ryddet man også uthus, fjøs og naust for utviklingshemmede. For mange var det å komme til Trastad starten på et nytt og bedre liv. Men for andre var nok det å bli plassert på åndssvakehjem en vond opplevelse. Den første paviljongen på Trastad Gård, Solgården, åpnet i 1954. Det var den gang søkt om løyve til å bygge et åndssvakehjem for 60 personer, men tillatelsen fra statlig myndigheter ble gitt for 600 personer. På det meste, i 1974, bodde det 378 mennesker på området. Likevel var det bestandig lange ventelister for å komme inn på åndssvakehjemmet og stadig dukket det opp enkelttilfeller, mennesker som levde under meget kummerlig forhold og trengte øyeblikkelig omplassering. Dette er noen årsaker, selvfølgelig ved siden av de økonomiske rammene, til at bosituasjonen på Trastad ble såpass presset, spesielt i begynnelsen. Det er typisk for utviklingen at antall ansatte som arbeidet på Trastad bare går en vei, oppover, og ender på 420, mens kurven over antall beboere samtidig viser et dramatisk fall etter midten av 70 tallet. Mange av flermannsrommene ble da omgjort til enmannsrom. Innenfor rammene av åndssvakehjemmet klarte man å løfte frem et pedagogisk opplæringstilbud som resulterte i Norges første grunnskoleopplæring av psykisk utviklingshemmede og den første videregående utdanning for samme gruppe. Videre sendte man landets første utviklingshemmede konfirmanter til kirken, tilrettela man industrielle arbeidsplasser ved farlige maskiner, bygde integrerte barnehager og lot mange elever utfolde seg meget fritt i kunst- og formingsaktiviteter. Alt dette var med å legge grunnen for dagens virkelighet der utviklingshemmede deltar både i barnehage, skole og arbeidstilbud. Det foregikk en rivende kompetanseoppbygging på åndssvakehjemmene, og Trastad Gård lå i så måte langt fremme løypa.
		Trastadkunsten || Nasjonal utstilling || Trastad Samlinger || Historikk || Museum Trastad Samlinger, 9475 Borkenes. Tlf: 77093424, Fax: 77093405, Email: trastad.samlinger@online.no