|
|
|
Som forsker begynte Birkeland som ren matematiker, før han gled over i teoretisk fysikk, mens hans hovedinnsats etter hvert skulle ligge innenfor eksperimentalfysikken. Birkeland ble forsker på en tid da fysikken gikk fra klassisk fysikk og inn i atomfysikkens tidsalder.
Birkelands aktivitet hadde et omfang og en dybde som var helt ukjent i norsk forskning. Mange av prosjektene ville det ikke blitt noe av om han ikke av egen lomme dekket brorparten av kostnadene. I tillegg var han uvanlig åpen og førte en uforferdet kamp for sine ideer og kostbare prosjekter.
Naturvitenskapsmannen Birkeland publiserte ca. 70
vitenskapelige avhandlinger (de fleste på fransk) og skrev tre monografier
(den ene på 800 sider).
Industriforskeren Birkeland hadde 59 patenter. Tolv
var knyttet til Birkeland- Eyde- ovnen og starten av Norsk Hydro. Andre kjente
oppfinnelser er: Den elektromagnetiske kanon, fettherding, tørking av
fisk, behandling av organiske rester og mekaniske høreapparat.
|
13.12.1867 |
Født i Kristiania (nå Oslo). |
|
1885 –90: |
Studerte realfag ved Det Kgl. Fredriks Universitet: Reallærereksamen med fysikk hovedfag, 23 år gammel. Publiserte tre matematiske artikler mens han var student. |
|
1890- 93: |
Lærer ved Aars og Voss skole og hjelpelærer ved Det Kgl. Fredriks Universitet. |
|
1893: |
Ansatt ved Universitetet som stipendiat. |
|
1893- 95: |
Studieopphold i Frankrike, Sveits og Tyskland. |
|
1896: |
Medlem i Vitenskapsakademiet, bare 29 år gammel. |
|
6.10.1898: |
Utnevnt til professor i fysikk (31 år gammel) |
|
1905: |
Gift med Ida Augusta Charlotte Hammer (f.1863). Ekteskapet formelt oppløst i 1912. De hadde ingen barn. |
|
1914- 1917: |
De siste årene av sitt liv bodde Birkeland i Egypt. |
|
15.6.1917: |
Døde i Tokyo |
|
Det var ved Aars og Voss skole, i Kristiania, at Kristian i 1885, ble student. Han tok matematisk naturvitenskapelig lærereksamen, som det da het, i 1890, 23 år gammel, etter å ha studert kjemi, matematikk og fysikk i 5 år ved Universitetet. Før han var 18 år hadde Birkeland skrevet et betydelig vitenskapelig arbeid kalt "Principer til en antall geometrisk metode" som han deponerte i Videnskapsakademiet. Han hadde oppdaget noen nye "geometriske setninger". |
|
Den følgende listen illustrerer Birkelands brede interesse og banebrytende arbeider både eksperimentelt og teoretisk. Årstallene angir årene for originalarbeidene.
Resultatene er klart og entydig fremstilt i Birkelands bøker, men få av arbeidene ble publisert i internasjonale tidsskrift. |
|
Straks Birkeland hadde fullført embetseksamen, begynte han på en større undersøkelse av "elektriske svingninger i en metalltråd". Det mest betydelige arbeidet hans innen dette feltet er det generelle utrykk for "Poynting vector" (dvs.overføring av energi) fra 1894. I 1895 publiserte Birkeland en enda viktigere avhandling, igjen på fransk, som for første gang gir en løsning av Maxwells fire likninger på komponentform. (Se figuren til høyre.) Dette er høydepunktet i Birkelands teoretiske arbeider. Avhandlingen er beundringsverdig knapp og klar i form. |
|
|
I 1896 fremsatte og begrunnet Birkeland sin nordlysteori. Hovedideen i Birkelands teori var at elektrisk ladde partikler beveger seg med stor hastighet fra flekker på solens overflate. De blir innfanget av jordens magnetfelt og styrt ned til polområdene. Partiklene bremses i luften, og dermed tenner de atmosfæregassene slik at de lyser opp. Til støtte for sin revolusjonerende teori utførte Birkeland avanserte eksperimenter i laboratoriet. Det fantastiske var at Birkeland kunne demonstrere sin nye teori ved å lage kunstig nordlys. Birkelands modellforsøk var prinsipielt sett fundamentale. I en stor lufttom glasskasse (fra 0,3 og opptil 1,5 m3), hengte han opp en liten kule (terrellaen). Inne i den var det plassert en elektromagnet. Dette var modellen av verdensrommet med jorden og jordens tilhørende magnetiske felt. (Se figuren.) Verdensrommet var bygget som en kasse med bronseplater i gulv og tak, og med 46 mm tykke glassvegger. Når luften var pumpet ut, kunne trykket på en glassvegg være opp til ti tonn. (Kassen hadde et hull i topp- platen slik at en slank assistent kunne krype inn for å justere terrellaen). Den største terrellaen som ble brukt, hadde en diameter på 36 cm. Så skjøt Birkeland elektronskyer mot "den lille jorden" og fikk derved fram lysfenomener som liknet nordlys. Han kunne vise at elektrobuntene krummet seg ned mot og omkring jorden ved magnetpolene. Modellforsøkene illustrerte og beviste hans. Lyset skyldtes elektroner som ble sendt ut fra solen, passerte gjennom verdensrommet og ble avbøyet i sine baner av jordens magnetfelt og styrt inn mot nattsiden av jorden, hvor de frembrakte nordlys. Slik var Birkelands berømte terrella- eksperimenter. Terrella- eksperimentene gjorde Birkeland internasjonalt kjent. En av Birkelands terrellaer står utstilt i Nordlysutstillingen på Norsk Teknisk Museum. |
|
|
|
|
|
Vinteren 1899 - 1900 utvidet Birkeland sin nordlysteori. Hovedpoenget var at de samme partiklene som produserte nordlys, også er kilden til de elektriske strømmene som er årsaken til de jordmagnetiske forstyrrelsene. Han utvidet nettverket av observatorier i Arktis, og vinteren 1902-03 utrustet han tre stasjoner i tillegg til hovedstasjonen ved Haldde: Axeløen på Svalbard, Dyrafjord på Island og Matochin Schar på Novaja Zemlja (se figuren til høyre.). Med denne ekspedisjonen innledet Birkeland det vi kan kalle den globale betraktningsmåten av nordlys, jordmagnetfeltet og beslektede fenomener. Han var den første til å innse at bare ved et nettverk av målestasjoner, slik at det ble mulig å foreta samtidige og samhørende målinger av de magnetiske forstyrrelsene og nordlysene over store avstander, er det håp om fremskritt i nordlysforskningen. Birkelands nordlysteori og eksperimentene sammen med baneberegningene som Størmer utførte, utfyller hverandre. Birkelands avhandlinger var pionérarbeider innenfor både fysikk og astrofysikk. De er blitt klassiske. De viser hvordan nordlyspartiklene fra solen blir "sugd inn" mot jordens magnetpoler i to ringformede soner – nordlyssonene(se figuren oppe til venstre). Birkeland gjorde Halddeobservatoriet - som ble bygd i 1899 - til et sentrum i norsk geofysikk. |
|
|
|
I januar 1900 skrev Birkeland en artikkel som han ka
lte "Underlige tegn i sol og stjerner". Solen og verdensrommet opptok han sterkt.
Birkeland forandret fra omkring 1910 sitt terrella- eksperiment slik at kulen i sentrum nå ble en sol i universitetet som strålte ut elektrisk ladede partikler. (Terrellaen ble "en sol" ved å forandre den elektriske polariteten fra anode til katode).
Da oppdaget han små lysende flekker (elektriske utladninger) på overflaten av kulen som illustrerte solflekkene(se figuren til høyre) "Solen" fikk et magnetfelt og flekkene flyttet seg når magnetfeltet varierte . Når magnetfeltet var null, var flekkene jevnt fordelt over hele kulen.
Også på dette området gjorde Birkeland pionérforskning. Solens magnetfelt, dannelse av solflekker og deres plassering på soloverflaten varet helt nye forskningsfelt. "Jo sterkere solens magnetfelt, jo nærmere ekvator opptrådte solflekkene," fant Birkeland fra sine laboratorieforsøk.
Det som nok imponerer dagens forskere mest, er Birkelands hypotese - fra 1896 og 1913- om at solen sender ut store mengder elektriske ladede partikler (katodestråler som Birkeland kalte dem. Elektronene ble ikke oppdaget før omkring år 1900). Partikkelstrålingen fra solen ble først eksperimentelt påvist ved hjelp av satellitter i 1960- årene.
Bevilgningene til Fysisk institutt ved Universitetet omkring århundreskiftet var så liten, ca. kr 600 pr. år, at de ikke på noen måte kunne finansiere en slik aktivitet som Birkeland satte inn. Birkeland bestemte seg omkring 1900 for at han i noen år ville bruke sine kunnskaper og evner på løsninger av tekniske problemer for å skaffe større ressurser til grunnforskningen. Hans første patent var "den elektromagnetiske kanonen". Det første patentet er datert 16. september, 1901. Hovedprinsippet for kanonen fremgår av skissen.(se figuren) I patentbrevet står det at skissen på en "oversiktlig måde anskueliggjør opfindelsen" |
|
For å finansiere produksjonen av elektromagnetiske kanoner, trengte Birkeland økonomisk hjelp. Den første han kontaktet var ingeniør Gunnar Knutsen(se brevet til venstre), som senere blir statsråd og statsminister. I brevet skriver Birkeland :"Jeg har nylig gjordt en opfindelse hvorved det synest at være mulig at skyde med elektricitet istedenfor med krudt". Aksjeselskapet "Birkelands skydevaaben" ble stiftet, men det ble ingen økonomisk suksess. |
|
|
|
I slutten av forrige århundre var den naturlige forekomsten av kalksalpeter til gjødsel nesten oppbrukt. Å binde luftens nitrogen var en av de store oppdagelser som ventet på å bli løst gjennom kjemikerens skarpsindighet.
Birkelands hovedbidrag til etablering av Norsk Hydro var oppdagelsen og uttestingen av den elektriske lysbuen og Birkeland- Eyde- ovnen. En elektrisk lysbue kan betraktes som en elektrisk strøm som i et kraftig magnetfelt brer seg ut i en stor flammeskive. (Sendte man likestrøm gjennom elektrodene, fikk man en halvsirkelformet lysbue. Ved vanlig 50- perioders strøm på nettet dannes 100 slike lysbuer per sekund. Ettersom to lysbuer som følger etter hverandre ved vekselstrøm drives til hver sin side, vil det menneskelige øyet oppfatte lysbuen som en sirkelrund, skiveformet flamme.)
Luften i og nær flammeskiven blir oppvarmet nok til at nitrogenmolekylene forbinder seg med oksygengassen; vi får en oksidasjon.
Det store problemet var nettopp en effektiv oppvarming av luften. Ved eksperimenter i sitt laboratorium oppdaget Birkeland at det var mulig å kontrollere de elektriske lysbuene. Ved begynnelsen av vårt århundre var dette avansert eksperimentalfysikk.
Norsk Hydro Elektriske Kvelstof Aktieselskap ble stiftet den 2. desember 1905. Birkeland ble valgt som medlem av direksjonen, men det fremgår av korrespondansen at han sjelden deltok på møtene. Han fikk dokumentene sendt til sitt kontor på Universitetet for underskrift. Den 15. august 1906 ba han derfor om å bli konsultativ direktør, som for ham ville være "overmaade tilfredsstillende".
Regulær drift og produksjon av kalksalpeter ble det allerede 1906. Dette var meget imponerende og skyldtes en helhjertet innsats fra hele staben. "Fabrikken og produksjonen var som et kjælebarn for Birkeland", sa de ansatte. Siden da har Norske Hydro gitt mange tusen et godt levebrød.
Birkeland hadde 59 patenter. Han hadde 12 patenter i forbindelse med nitrogenindustrien, de fleste knyttet til den elektrokjemiske og metallurgiske industri, og fem knyttet til "kanonen". I tillegg til selskapet "Birkelands Skydevaaben"(se Birkelands elektromagnetiske kanon) startet han også et selskap som het "Birkelands Strømbrydere". Birkeland hadde også patenter på:
|
Birkeland innførte den moderne fysikk i Norge og startet et nytt forskningsfelt, den kosmiske geofysikk, dvs. fysikken om den øvre atmosfære og det nære verdensrom. I dag kaller vi dette fagfeltet romfysikk. I en kort, men hektisk periode satte han i gang et stort antall nye forskningsprosjekter og bygget opp et aktivt miljø ved Universitetet. Birkeland samlet om seg en gruppe unge, aktive fysikere og matematikere som han inspirerte og stimulerte.
Birkelands innsats som universitetslærer har Olaf Devik omtalt i boken "Blant fiskere, forskere og andre folk":
"Birkeland hadde liten tid til forelesninger, men når han en sjelden gang foreleste sto det et friskt vær om ha, hvis han hadde et emne som interesserte ham, hvilket ingenlunde alt gjorde. Då håndterte han auditoriets sparsomme elektriske utstyr langt utover grensen for dets normale yterevne og brente av 100 ampérs sikringer med suveren nonchalanse. Så dyttet han forgjeves de gjenstridige, løse mansjettene tilbake i jakkeermene og tørret brillene for å se etter den siste regnefeilen på tavlen.
|
For å hedre Birkeland på hans 50 årsdag den 13. desember 1917, hadde mange av Birkelands venner innen vitenskap, politikk og teknikk gått sammen om å få trykt et festskrift. De skrev "Professor Birkelands betydning for norsk viten- skap og den kjemiske industri er så velkjent at en særskilt motivering for festskrift- ideen er over- flødig. "Det "konfidensielle" rundskrivet er signert av både statsminister, statsråd, stortings- president, advokater og vitenskapelige kolleger (se brevet til venstre).
Parallelt med forberedelsene til festskriftet hadde seks velkjente personer innen forskning og industri begynt å arbeide for en Nobelpris i fysikk til Birkeland. De hadde tatt kontakt med venner og kjente vitenskapsmenn i Norden, samt dr.jur. H.H.Lie, konsulent ved Nobel- stiftelsen, for å få fagelig støtte og gode råd. Så langt var planene kommet da telegrammet om Birkelands død kom fra Japan. I et brev datert slutten av juli, står det "planen med Nobelpris gaar op i røg".
|
Tidlig i 1912 gikk det rykter om at den svenske Nobelkomiteen diskuterte å gi prisen til Birkeland, eventuelt delt med dr. Schönherr, som også hadde arbeidet med en "nitrogenmaskin".
Den 1. oktober 1917 sendte en rekke kjente norske politikere, inkludert stortingspresidenten og statsministeren, direktører ved forsknings- institutter og industriselskaper, professorer ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet og ved NTH i Trondheim ut et rundskriv om å opprette Kr. Birkelands Fond for Geofysisk Forskning(se innbydelsen til høyre).
Universitetet i Oslo sammen med Det Norske Vitenskapsakademiet og Norsk Hydro instituerte i 1986 en årlig Birkeland- forelesning for å minnes en av Norges fremste vitenskapsmenn. I tillegg var han jo en av grunnleggerne av Norsk Hydro, landets største og mest suksessrike industriselskap.
I de følgende artikler, bøker og oppslagsverk finnes mye interessant stoff om Kr. Birkeland.
Olaf Devik, 1971: Blant fiskere, forskere og andre folk, H. Aschehoug & Co., Oslo
I tillegg har O. Devik skrevet en rekke populære artikler og foredrag. Her er listet noen:
Olaf Devik: Fra pionertiden i norsk fysikk og geofysikk; Utgitt av Universitetet i Tromsø.
Olaf Devik: Norsk Hydro: Nr. 4, 1967.
Olaf Devik: Teknisk Ukeblad: Nr. 40, 2. nov. 1961.
Olaf Devik:Naturen: "Professor Kr. Birkeland" av O. Devik og O. Krogness, 13-24, juli 1917.
Sem Sæland har skrevet populærvitenskapelige artikler og holdt flere foredrag om Kr.Birkeland. Her skal vi nevne:
a)Biografien om Birkeland i Biografisk Leksikon
b) Fysisk Tidsskrift vol. XVI (side 34-53) 1918
c) Elektroteknisk Tidsskrift: vol. 32, side 215-220, 1919
d) Tale ved Universitetets sørgehøytid, 22.9-1919
Carl Fred. Holmboe, 1948: Ingeniør ser seg tilbake. Aschehoug, Oslo.
H. Bödtker: En advokat forteller; Aschehoug, 1970. (Her nevnes historien om den spiritistiske Mrs. Wriedt. Men den som vil ha hele historien, bør lese "Tidens Tegn" fra 8. aug. 1912.)
H. Holst: Opfindernes Liv - Store opfindere. Bind II, side 309-322, Kbh./Kra, 1915.
Wilhelm Keilhaug, 1938: Det norske folks liv og historie; I vår egen tid. Aschehoug, Oslo.
Kr. Anker Olsen, 1955: Norsk Hydro gjennom 50 år (Et eventyr fra realitetenes verden. (1905-1955). Utgitt på eget forlag.
For mer informasjon om Kr. Birkeland som nordlysforsker, henvises til serien av Birkeland-forelesninger (Birkeland Lectures) fra 1986 utgitt av Det Norske VidenskapsAkademi, samt:
A. Brekke og A. Egela-nd: NORDLYSET; kulturarv og vitenskap; Grøndahl & Dreyer, 1994
Egeland: Kristian Birkeland: The man and the scientist, in Magnetospheric Currents (AGU Geophys. Monograph 28), T.A.
Potemra, Ed., Washington DC: Am. Geophys. Union, 1984, p.1- 17.
A.Egeland: Den mest interessante gjenstand i norsk vitenskapshistorie, Volund, Norsk Teknisk Museum, side 7-32, 1988.
A.Egeland og J. Holtet: The Birkeland Symposium on Aurora and Magnetic Storms (Eds. : A. Egeland and J. Holtet), Centre National de la Recherche Sci., Paris, 1967.
A.Egeland and E. Leer: Professor Kr. Birkeland: His Life and Work, IEEE Trans Plasm. Sci. PS-14, (666-678) No. 6, 1986.
Et bud fra solen av Kr. Birkeland, Verdens Gang, 16/9 - 1898.
Underlige Tegn i Sol og Stjerner av Kr. Birkeland, Aftenposten, 13/1 - 1900.
Professor Kr. Birkeland, Allers Familie Journal, 14 okt. (Nr. 41) 1906.
Magnetiske Stormer og nordlys av Kr. Birkeland, Elektroteknisk Tidsskrift 23. årgang, 1-12, 27/10 - 1910.
Om verdnernes tilblivelse av Kr. Birkeland, Aftenposten, 1/2 - 1913.
Hvorledes den Birkeland-Eydeske opfindelse er bleven til, Aftenposten, 28 juni, 1915.
Professor Kr. Birkeland, 1917: Teknisk Ukeblad Nr. 26, 1917.
Professor Birkelands undersøkelser i Egypt av docent Th. Wæreide; Aftenposten, 15/5-1920.
Sam Eyde, 1939: Mitt liv og mitt livsverk, (460 sider) Gyldendal Norsk Forlag.
H. Dahl, 1983: Rjukan; Bygdebok for Tinn kommune.
Kr. Anker Olsen, 1955: Norsk Hydro gjennom 50 år (Et eventyr fra realitetenes verden. (1905-1955). Utgitt på eget forlag.
Olle Gasslander, 1960: Bank och Industrielt Genombrott; Stockholm Enskilda Bank Kring Sekelskiftet 1900 (to bind, ca. 750 sider).
For dem som vil vite mer om Kr. Birkeland, anbefales et besøk ved Bedrifthistorisk Samling, Norsk Hydro, Notodden.
1886 Antallet af fri bevægelser i et leddet stangsystern. Tidsskrift for mathematik (Kbh.), R.5, årg.4, 174-176.
1887 En generalisation af Sylvester skjæve pantograf. Tidsskrift for mathematik (Kbh.), R.5, årg.5, 17-18.
1890 Ein Satz über algebraische Curven. Mathematik und Physik, Jg. 1, 417-424.
1892 Electrische Schwingungen in Drähten, directe Messungen der fortschreitenden Welle. Annalen der Physik und Chemie. N.F., Bd.47, 583-612.
1893 Ondes électriques dans des fils; depression de l'ondes qui se propage dans des conducteurs. Comptes rendus hebdomadaires des séances de l'Académie des sciences, T. 116, 93-96.
1893 Sur les ondes électrique dans des fils; la force électrique dans le voisinage du conducteur. Comptes rendus hebdomadaires des séances de I'Académie des sciences, T. 116, 499-502.
1893 Sur la nature de la réflexion des ondes électriques au bout d'un fil conducteur, Kr. Birkeland et Ed. Sarasin. Comptes rendus hebdomadaires des séances de I'Académie des sciences T. 117, 618-622.
1893 Sur les ondes électriques le long de fils mince; calcul de dépression. Comptes rendus hebdomadaires des séances de l'Académie des sciences, T. 116, 625-628.
1893 Sur la réflexion des ondes électriques à l'extrémité d'un conducteur linéaire.Comptes rendus hebdomadaires des séances de l'Academie des sciences, T. 116, 803-806.
1894 Sur la réflexion des ondes électriques au bout d'un fil conducteur qui se termine dans une plaque, Ed. Sarasin et Kr. Birkeland. Comptes rendus hebdomadaire des séances de I'Académie des Sciences, T. 118, 793-796.
1894 Über die Reflexion und Resonanz der Hertz'schen electrischen Schwingungen. Erklärung der Hagenbech-Zehnder'schen Versuche. Annalen der Physik und Chemie. N.F., Bd. 52, 486-495.
1894 Über die Strahlung electromagnetischer Energie im-Raume, Annalen der Physik und Chemie. N.F., Bd. 52, 357-380.
1895 Solution générale des équations de Maxwell pour un milieu absorbant, homogène et isotrope. Comptes rendus hebdomadaires des séances de I'Académie des sciences, T.120, 1046-1050
1895 Sur la transmission de l'énergie. Archives des sciences physiques et naturelles. 3ème période, T.33, 297-309.
1895 Solution générale des équations de Maxwell pour un milieu absorbant, homogène et isotrope. Archives des sciences physiques et naturelles. 3ème période, T.34, 5-56.
1895 Sur l'aimantation produite par des courants hertziens. Un diélectrique magnétique. Comptes rendus hebdomadaires des séances de I'Académie des sciences, T. 120, 1320-1324.
1896 Sur les rayons cathodiques sous l'action de forces magnetiques intenses. Archives des sciences physiques et naturelles, 4ème période, T1, Geneva, 497-512.
1896 Sur un spectre des rayons cathodiques. Comptes rendus hebdomadaires des séance de I'Academie des sciences, T. 123, 492-495.
1898 Om indsugning af katodestraaler mod en magnetisk pol. Archiv for mathematik og naturvidenskab, Bd.20, nr. 15. (28 sider).
1898 Sur le phénomène de succion de rayons cathodique par on pole magnétique. Archives de scieces physiques et naturelles, 4ème période, T.6, 205-228.
1898 Sur le spectre des rayons cathodiques. Comptes rendus hebdomadaires des séances de I'Academie des sciences, T. 126, 228-231.
1898 Sur une analogie d'action entre les rayons lumenieux et les lignes de force magnétiques. Comptes rendus hebdomadaires des séance de l'Académie des sciences, T. 126, 586-589.
1899 Recherches sur les taches du soleil et leur origine. Videnskabselskabets skrifter. I, Mat.-naturv. klasse, 1899, no. 1. (175 sider).
1900 Sur la constitution physique du soleil. Rapport présent'au Congrès international de physique, Réuni à Paris en 1900, (17 sider).
1901 Courants électriques dans l'athmosphère polaire et aurores boréales: communication sur les résultats obtenus par l'expédition norvégienne de 1899-1900 pour l'étude des aurores boréales. Archives des sciences physiques et naturelles, 4ème période, T.12, 478-480.
1901 Résultats des recherches magnéthiques faites par l'expedition norvégienne de 1899-1900 pour l'étude des aurores boréales. Archives des sciences physiques et naturelles. 4ème période, T.12, 565-586.
1901 Expédition Norvégienne de 1899-1900 pour l'étude des aurores boréales: Résultats des recherches magnetiques. Videnskabsselskabets skrifter I, Mat.-natur. klasse, Christiania, no.1. (80 sider).
1901 Les taches du soleil et les planètes. Comptes rendus hebdomadaires des séances de l'Académie des sciences, T.133, 726-729.
1902 On a new electric current breaker. Videnskabsselskabets skrifter. I. Mat.-naturv. klasse, Christiania, 1902,no.11. (11 sider).
1902 The proposed rnagnetic researches at the Norwegian polar stations 1902-1903. Terrestrial magnetism and atmospheric electricity, Vol. 7, 81-82.
1903 Concerning observations of terrestrial magnetism and clouds carried out at the Norwegian stations during the years 1902-03. Terrestrial magnetism and atmospheric electricity, Vol. 8, 74 -75.
1906 On the oxidation of atmospheric nitrogen in electric arcs: the Faraday Society, July 2 1906. Transactions of the Faraday Society, Vol.2, (18 sider).
1906 Über die Oxydation des atmosphärischen Stickstoffs im electrischen Lichtbogen. Nach einem in der Faraday Society gehaltenen Vortrage. Jahrbuch der Radioaktivität und Electronik, Bd.3, 264-290.
1908 The Norwegian Aurora Polaris Expedition 1902-1903. Vol. 1, On the cause of magnetic storms and the origin of terrestrial magnetism. Sect. 1.- Aschehoug; Christiania, (Lpz.: Barth London, N.Y.: Longmans; Paris: Klincksieck.) 1-316.
1908 Sur la cause des orages manétiques. Comptes rendus hebdomadaires des séances de l'Académie des sciences, T.147, 539-5,13.
1909 Courants telluriques d'induction dans les régions polaires. Comptes rendus hebdomadaires des séances de l'Académie des sciences, T. 148, 56-59.
1909 Sur les orages rnagnétiques polaires en 1882-1883. Comptes rendus hebdomadaires des séances de I'Académie de sciences, T. 148, 1006-1009. Transit of Halley's comet across Venus and the Earth in May.Nature, Vol. 83, 217-218.
1910 Sur le déviabilité magnétique des rayons corpusculaires proventant du soleil. Comptes rendus hebdomadaires des séances de l'Académie des sciences, T. 150, 246-248.
1911 Sur la lumière zodiacale. Compes rendus hebdomaadaires des séances de l'Académie des sciences, T.152, 345-348.
1911 Les Anneaux de Saturne sont-ils dus à une radiation
électrique de la panète? Comptes rendus hebdomadaires des séances de l'Académie des sciences T. 153, 375-377.
1911 The simultaneity of certain abruptly- beginning magnetic disturbances. Nature, Vol. 87, 483-484.
1911 Le soleil et ses taches. Comptes rendus hebdomadaires des séances de l'Académie des sciences, T. 153, 456-459.
1911 Sur la constitution électrique du soleil. Comptes rendus hebdomadaires des séances de l'Académie des sciences, T.153, 513-516.
1911 Orages magnétiques et aurores polaires. Archives de sciences physiques et naturelles, 4ème période, T.32, 97-116.
1912 Mouvement d'une particule électrisée dans un champ magnétique. Archives des sciences physiques et naturelles. 4ème période, T.33, 32- 50, 151-175.
1912 Sur l'origine de planètes et de leurs satellites. Comptes rendus hebdomadaires des séances de l'Académie des sciences, T. 155, 892-895.
1912 Sur la source de l'électricitée des étoiles. Comptes rendus hebdomadaires des séances de l'Académie des sciences, T. 155, 1467-1470.
1913 The Norwegian Aurora Polaris Expedition 1902-1903 Vol. 1, On the cause of magnetic storms and the origin of terrestrial magnetism. Sect. 2 -Aschehoug; Christiania, 317-801.
1913 Oscillations hertziennes produites par des décharges intermittentes partant des teches isolées d'une cathode dans un tube de Crookes. Comptes rendus hebdomadaires des seances de l'Academie des sciences, T. 156, 879-881.
1913 Sur le magnétisme général du soleil. Comptes rendus hebdomadaires des séances de l'Académie des sciences, T. 157, 104-106.
1913 Sur la conservation et l'origine du magnetisme terrestre. Comptes rendus hebdomadaires des séances de I'Académie des sciences, T. 157, 275-277.
1913 Remarques sur les essais faits par Hale pour déterminer le magnétisme general du soleil. Comptes rendus hebdomadaires des séance de l'Academie des sciences, T. 157, 394-395
1913 De I'origine des mondes. Archives de sciences physiques et naturelles, 4ème période, T.35, 529-564.
1913 La formation des nuages du niveau supérieur. Revue general des sciences pures et appliquées, Avec une introduction de J. Loisel, 24e année, no. 15, 576-581.
1913 Das Werden der Welten. Naturwissenschaftliche Umschau der Chemiker-Zeitung, Jg.2, 17-19. Nach einem Vortrage vor der Videnskabsakademiet, Kristiania am 31. januar, 1913.
1914 On a possible method of phorographically registering the intensity of the ultraviolet light from the Sun and stars - preliminary note. The Cairo scientific journal, vol.8, no.99, 287-294.
1914 Calcul des lignes d'intensités égales dans la lumière zodiacale, en supposant que celle- ci provient de la lumière diffusé par une nébleuse d'électrons ou de la matière radiants d'origine solaire; Birkeland et Skolem, Comptes rendus hebdomadaires des séances de l'Academie des sciences, T. 159, 464-466.
1914 Calcul des lignes d'intensités égales dans la lumière zodiacal; Birkeland et Skolem, Comptes rendus hebdomadaires des séances de l'Académie des sciences, T. 159, 495-497.
1914 Sur la lumière zodiacal. Comptes rendus hebdomadaires des séances de l'Academie des sciences, T. 159, 229-232.
1915 On a possible crucial test of the theories of autoral curtains and polar magnetic storms. Videnskaps-selskapets skrifter. 1, Mat.-naturv. klasse, Christiania, 1915, no.6. (6 sider).
1915 Une méthode énumérative de la géometrie. Videnskaps-selskapets skrifter. 1, Mat.-naturv. klasse, 1914, no. 12, (61 sider).
1916 Les rayons corpusculaires du soleil qui pénètrent dans l'athmosphère terrestre sont-ils négatifs ou positifs? Archives des sciences physiques et naturelles. 4éme période, T.41, 22-37, 108-124.
1916 Are the solar corpuscle rays that penetrate into the earth's athmosphere negative or positive ravs? Videnskaps- selskapets skrifter. 1, Mat.-naturv. klasse, 1916, no. 1, (27 sider).
1917 Simultaneous observations of the zodiacal light from stations of nearly equal longitude in North and South Africa. The Cairo scientific journal, Vol. 9, no. 100 (Jan/March 1917), (18 sider).
1896 Om hurtigt vexlende strømmes magnetiserende virkninger. Elektroteknisk tidsskrift, Aarg. 9, 3-5.
1896 Om kathodestraaler under paavirkning af stærke magnetiske kræfter. Elektroteknisk tidsskrift, Aarg. 9, 104-110.
1898 Et bud fra solen. Verdens Gang; 16 sept.
1898 Om indsugning af katodestraaler med en magnetisk pol. Archiv for mathematik og naturvidenskab, Bd.20, nr. 15. (28 sider).
1900 Underlige Tegn i Sol og Stjerner, Aftenposten 13. jan.
1905 Norsk salpeterindustri på grundlag af Birkeland-Eyde's elektrokemiske proces; Birkeland og S. Eyde. Norsk Tidsskrift for haandverk og industri. Artikler med dette temaet finnes også i Teknisk ugeblad, 1905, 497-514, og Tidsskrift for kemi, 3(1906), 25-76.
1910 Magnetiske storme og nordlys. Eletroteknisk tidsskrift, Aarg. 23, 235-245. Teknisk ugeblad, 1910, 604-607; 1911.
1913 Om verdnernes tilblivelse. Artikler om dette temaet finnes Aftenposten, 1. februar, 1913P; Festskrift - Aars og Voss skoles jubilæum, 214-246; Elektroteknisk tidsskrift, Aarg. 26, 59-63; Foredrag i Videnskabs-selskabet 31. januar, 1913.
