Theodor Kittelsen er kjent og kjær for sine fremstillinger av skikkelser fra den norske eventyrverden: Nisser, troll og huldre. Utstillingen «Theodor Kittelsen: Fra Lofoten til Eventyrland» bestod av ca. 50 arbeider. Dette var et av museets bidrag til «Den kulturelle skolesekken», og som både store og små fikk gleden av å se i perioden 10. januar - 12. april 2004. Her ble kunstnerens forhold til Lofoten såvel som hans eventyrbilder belyst. Det var også første gang det ble vist en såvidt omfattende Kittelsen-utstilling i Nord-Norge.
I 1887-1889 oppholdt Kittelsen seg på Skomvær fyr på Røst i Lofoten. På mange måter var det her Kittelsen fant seg selv som kunstner. Her utførte han en rekke tegninger av stedets dramatiske kystnatur, såvel som av drauger, sjøtroll og sjøormer. Mange av disse tegningene ble publisert i bøkene Fra Lofoten (1890), Fra Lofoten II (1891) og Troldskab (1892), ledsaget av Kittelsens egne, poetiske tekster. Lofoten-tegningene ble Kittelsens gjennombrudd, og Christian Krohg skrev en begeistret anmeldelse: «Norge har fått en dikter til. Han heter Kittelsen. Det er den bekjente eventyrtegneren. Den bok som han har utgitt til jul, er en begivenhet både innen litteraturen og kunsten.» Flere av Kittelsens tegninger fra Lofoten ble vist på utstillingen, sammen med hans første, store maleri, Ekko, malt i 1888 på Værøy.
Samtidig presenterte utstillingen eventyrkunstneren Kittelsen. Han tegnet sine første illustrasjoner til Asbjørnsen og Moes norske folkeeventyr i begynnelsen av 1880-årene, og sammen med Erik Werenskiold var det Kittelsen som ble den dominerende eventyrillustratøren i Norge. I tillegg til eventyrene, utførte Kittelsen illustrasjoner til forskjellige bøker, mange av dem med en satirisk brodd.
Også i en rekke malerier, akvareller og pasteller fremstilte Kittelsen skikkelser fra norske sagn og eventyr. På utstillingen fant vi nøkken som ligger og lurer i vannskorpen med lysende øyne, trollene på fjellet og huldren i skogen, dessuten skrekkinngytende vasstroll og drauger som stiger opp av sjøen. Utstillingen viste også eksempler på Kittelsens treskjærerarbeider, utsmykket med nisser og troll og andre eventyrmotiver.
Kittelsens kunstnerskap er preget av en original fantasi. Han er en fantasiens kunstner, som skaper sitt eget univers, befolket av mytiske skikkelser. Skjønt hans kunst er høyst personlig, fikk han impulser fra både den norske nyromantikken og den internasjonale symbolismen.
Utstillingen ble ledsaget av en katalog på over 90 sider, med 40 illustrasjoner i farver og sort-hvitt. Katalogen innholdt flere artikler, bl.a. om Kittelsens «nordnorske eventyr», og en katalogdel med kommentarer til utstillingens bilder. Katalogen inneholdt også, for første gang på norsk, forfatterinnen Dagny Juels til nå ukjente artikkel om Kittelsen, opprinnelig publisert i en tysk avis i 1897.
|
|
