1. Stenging av Bispegatas øvre del, øst for Oslo gate. Forutsetningen for Ekebergtunnelen og Galgebergforbindelsen var å føre gjennomfartstrafikken utenom Gamlebyen, bl.a. ved å stenge Bispegatas øvre del. Stenging og fjerning av Bispegatas øvre del må gjennomføres som en viktig del av ny trafikkplan for Gamle Oslo.

2. Tydeliggjøring av Oslo torg og hele St. Hallvardskatedralen med kirkegård Reelt planleggingsarbeid for gjenerobring av middelalderbyens helhet må settes i gang så raskt det lar seg gjøre. Det må derfor snarest opprettes en egen planleggingsgruppe.

3. Gjenerobring av middelalderbyens helhet til jubileet i 2014. I 1314 bestemte Norges konge at Oslo skulle være landets hovedstad. I 2014 er dette 700 år siden. Før 700-årsmarkeringen må hovedstaden få tilbake en sammenhengende middelalder-by, verdig et slikt hovedstadsjubileum.

Dette oppropet støttes av følgende enkeltpersoner, foreninger og lag: Helge Winsvold, leder av Interesseforeningen Oslos Middelalder, Karsten Alnæs, Britt Hildeng, Bernt Bull, Erling Dokk Holm, Torbjørn Berntsen, Grethe Horntvedt, Alf Bøe, Frid Ingulstad, Odd Einar Dørum, Ole Christian Kvarme, Thomas Thiis Evensen, Lars Roar Langslet, Carsten O. Five, Øyonn Groven Myhren, Leif Gjerland, Kari Pahle, Trine Skei Grande, Christian Ringnes, Gøril Strømholm, Fellesrådet for historielagene i Oslo, Oslo Byes vel, Fortidsminneforeningen Oslo-Akershus, Oslo Guideforening, Gamlebyen beboerforening, Oslo Guideservice, Gamlebyen historielag, Oslo Pro / Visit Oslo.

Siste høringsuttalelse:
IOM. Høringsuttalelse om Kulturhistorisk museum (Universitetet i Oslo), Bjørvika. Reguleringsplan med konsekvensutredning

IOMs uttalelse i 2008

Interesseforeningen Oslos middelalder (IOM) har uttalt seg om konsekvensutredning og bebyggelsesplan for nytt kulturhistorisk museum for Universitetet i Oslo (KHM) i 2008 og henviser til denne. Spørsmål om vannspeil nord for Bispegata, forholdet mellom Bjørvika-bebyggelsen og ny bebyggelse i Gamlebyen nord for Bispegata (C6) og til siktlinjer i området vil ikke bli gjentatt her. Uttalelsen til forslaget til reguleringsplan vil først og fremst bli konsentrert om valget mellom alternativ 1, museet delt mellom nord og sør for Bispegata og alternativ 2 museet nord for Bispegata.

I vår høringsuttalelse fra 2008 er det konkludert med at vi ønsker alternativ 2, museum på nordsiden. Imidlertid uttalte IOM at en markert inngang til museet fra Middelalderparken på Sørenga, dvs. på sørsiden av Bispegata, i området for Borgen eller noe vest for denne, ville være positivt for Middelalderparken, idet det kunne trekke museumsaktiviteter inn i parken og legge gode premisser for et samspill mellom museet og middelalderstrukturene. Vi pekte også på muligheten for museumsbebyggelse under bakkenivå i østre deler av området sør for Bispegata. Dette ville kunne kombineres med rekonstruksjon av terrenget og overbygging av "Klypen".

Generelle synspunkter på KHM i Gamlebyen og Middelalderbyen Oslo

IOM mener at utviklingen av området sør for Bispegata må skje på middelalderbyens premisser, med målsetningen å etablere en flerbrukspark hvor hensynet til formidling av middelalderlevningene i området må være det viktigste. I området nord for Bispegata (C6 og C7) må hensynet til levninger i grunnen, til Oslo Ladegård med barokkhagen/middelalderens Bispeborg og til tydeliggjøringen av Bjørvikas gamle strandlinje være viktige premisser. IOM ønsker at KHM skal etablere seg i området for middelalderbyen, bl.a. fordi det vil gi mulighet til formidling av kunnskap og aktivisering gjennom utstilling av middelaldergjenstander og konstruksjoner fra Oslo (også båter fra middelalderen) satt inn i en generell kulturhistorisk sammenheng og sammen med enestående kunsthistoriske og andre gjenstander fra andre steder i Norge. Det vil være svært viktig å få etablert et museum her som kan ta deler av parkarealet i bruk til publikumsformål. Den fremtidige virksomheten i Lokomotivverkstedet må sees i sammenheng med KHMs behov og med muligheten for aktivitet for lokalbefolkning og besøkende i tilknytning til området for Oslo middelalderby.

Synspunkter på reguleringsplanforslaget

IOM ser med tilfredshet at Statsbyggs forslag til alternativ 1 har sterkt redusert omfang av museumsbygg over bakken sør for Bispegata. Med flytting av vikingskipene fra Bygdøy og plassering av disse i et eget bygg sør for Bispegata er det foreslått bare 5000 kvm bra over bakken. Dersom ikke vikingskipene blir flyttet, blir dette tallet bare 1500 kvm bra. IOM har ikke tatt stilling til flytting av vikingskipene fra Bygdøy (sml. uttalelsen fra 2008). IOM er imidlertid generelt imot et "signalbygg" sør for Bispegata midt inne i området mellom Clemensallmenningen og Bispeallmenningen (felt C2b).

Dagens situasjon for området sør for Bispegata er uholdbar sett fra IOMs side og er langt fra beskrivelsen i reguleringsplanen for Bjørvika stadfestet i 2004. Det er høyst utilfredsstillende at store deler av område C2 fortsatt brukes til transportvirksomhet, at arbeidet med arrondering av området øst for Vannspeilet på Sørenga er stoppet opp og at området øst for Klypen (C3) brukes som lagertomt for byggevirksomhet, samt at markering av middelalderske gateløp i området og over Klypen ikke er planlagt påbegynt.

Som i forslaget til reguleringsplan med konsekvensutredning fra 2008 er det i reguleringsplanforslaget fra 2009 foreslått at jernbanesporet Klypen (C4) legges i kulvert og overbygges som en del av alternativ 1, men bare dersom vikingskipene flyttes. I rekkefølgebestemmelsene settes det et krav til bygging av minst 15000 kvm bra totalt hvorav minst 4000 kvm bra over terreng sør for Bispegata for at det skal gjennomføres slik bygging av kulvert og rekonstruksjon av terreng, dvs. at dette bare er aktuelt dersom vikingskipene flyttes. IOM beklager at det legges inn en slik forutsetning. Dersom vikingskipene ikke blir flyttet, vil en mindre utstillingsbygning over terreng i nordøstre og østre del av område C2 og større museumslokaler under bakken på en god måte kunne tilpasses hensynet til middelalderparken og rekonstruksjonen av middelalderterrenget.

IOM hilser med glede at vannspeilet tenkes ført helt nord til Bispegata (område C22), uten passasje fra Kong Håkon Vs gate og bebyggelsen vest for denne. Derimot er det betenkelig med omfanget av avkjørselen fra Bispegata i felt C2c.

Bispegata er i reguleringsplanforslaget gitt stor bredde med dobbelt holdeplass for trikk og for buss, dvs. tilsvarende utformingen på det nye Jernbanetorget. IOM mener at dette er sterkt overdimensjonert i forhold til behovet for trikkeholdeplasser og for busstrafikk til museet. Vi går sterkt imot gjennomkjøring av fjernbuss og ekspressbuss i Bispegata og har foreslått konkrete alternativer for busstrafikk i henvendelse til Samferdselsetaten i Oslo kommune. Bispegata må stenges for bil- og busstrafikk øst for Oslogate og Minneparken (Ruinparken) må utvides mot sør. Oslo torg må etableres sør for Oslo Ladegård. Disse tiltakene må sees i sammenheng med markeringen middelalderens topografiske struktur i form av Vannspeilet, terrengrekonstruksjon og markering av de viktige gateløpene Clemensallmenningen, Bispeallmenningen og Vestre strete. Stikkordet for dette arbeidet er middelalderbyens helhet.

IOM er kjent med at Bydel Gamle Oslo er i dialog med Jernbaneverket om alternative måter å føre jernbanen gjennom/under Oslo, kalt dyptunnel/dyptunnelring. En slik løsning vil radikalt forbedre mulighetene til å finne gode løsninger både for Middelalderparken og KHM. Bl a vil det frigjøre Klypensporet helt, f eks til utstillingslokaler eller lagre. Løsningen vil også utnytte volumer under bakken nord for Bispegata.

Konklusjon

De to planalternativene har begge positive sider. Felles for dem er vektlegging av middelalderstrukturer. IOM mener at alternativ 1 er blitt bedre tilpasset hensynet til Oslo middelalderby enn i det tidligere forslaget. Det er knyttet usikkerhet til overbygging av Klypen og reetablering av middelalerterrenget, fordi dette er knyttet sammen med eventuell flytting av vikingskipene fra Bygdøy. Det hevdes at alternativ 2 innebærer usikkerhet når det gjelder bruken av område C2 og riving av Borgen, da dette vil være avhengig av annen finansiering enn via KHM-utbygging. Senking av Klypen med kulvert er imidlertid en sannsynlig del av utbygging av nytt dobbeltspor Oslo - Ski (Follobanen).

Vi mener at et signalbygg for vikingskipene lagt midt i område C2 (felt C2b) vil bli for dominerende og at området nord for dette eventuelt sannsynligvis vil bli fylt av lavere bygningsmasser og områder som ikke vil oppfattes som en naturlig del av parken. Derimot vil et lavere bygg i felt C2a og i nordøstre del av C2b gi mindre uheldige virkninger på parken og lett kunne kombineres med underjordiske lokaler. Dette bør gi bakgrunn for overbygging av Klypen, selv om ikke vikingskipene flyttes.

IOM går inn for alternativ 2 uten utstillingslokale over bakken, men med lokaler under bakken sør for Bispegata. IOM imøteser Jernbaneverkets vurderinger av alternativer som gjør at Klypensporets trasé fritt kan brukes til museumsformål.

Helge Winsvold Styreleder

Tidligere høringsuttalelser

Innledning

Interesseforeningen Oslos middelalder (IOM) har noe under.900 betalende medlemmer. Foreningens formål er å arbeide for bevaring, synliggjøring og formidling av Oslos middelalder. De sentrale punktene i Oslos middelalder er Middelalderbyen, nå Gamlebyen, Gamle Aker kirke, Hovedøya og Akershus festning.

IOM har tidligere uttalt seg om reguleringsplanen for Bjørvika - Bispevika - Lohavn. Et hovedpoeng i vår uttalelse til denne planen var viktigheten av at siktlinjer mellom disse sentrale punktene ble opprettholdt og at utbyggingen i størst mulig grad burde ta hensyn til de historiske strukturene, også der hvor disse ikke er synlige i dagens bylandskap. Dette poenget er også er sentralt i denne uttalelsen. Sørengautstikkeren er utenfor middelalderbyen og ble konstruert på 1900-tallet, men i deler av området kan det være fredete kulturminner. Forholdet mellom bebyggelsen på Sørengautstikkeren og landskapsrommet rundt, fra Middelalderparken med Vannspeilet og øvrige deler av middelalderbyen til Ekeberg og Bjørvika med øyene er også av meget stor viktighet for opplevelsen av det historiske landskapsrommet, både sett fra vannet og fra landsiden.

Dessverre gjør fjordbyutbyggingen at middelalderbyen blir innebygd og visuelt utestengt fra sjøen. Dette vil være en langt høyere barriere enn tidligere containerstabler på Sørengkaia. Sett fra sjøen vil Oslo middelalderby knapt være synlig, bare kunne anes i landskapsrommet nedenfor Ekeberg. I reguleringsplanen er siktlinjer ivaretatt gjennom siktkorridorer. Fra Mariakirken og kongsgården på Sørenga vil man etter planen kunne se Akershus festning gjennom Kongsbakken. Sørengautstikkerens plandel D1a og D2 ligger inn mot denne. Mesteparten av bebyggelsen på innsiden av utstikkeren er planlagt inntil bryggekanten i Lohavn, dvs. inntil siktkorridoren mot Hovedøya, Loallmenningen. Lohavn ligger som en fortsettelse av Alnaelvas utløp slik dette var på begynnelsen av 1900-tallet.

Uttalelse til bebyggelsesplanen

IOM går sterkt imot forhøyelse av bygningene på Sørengautstikkeren av hensyn til opplevelsen av Ekeberg sett fra sjøen, fra Akershusneset og området ved Akerselvas munning. Oslo er blitt kalt byen under Eikaberg, og det er viktig å bevare mest mulig av Ekebergs silhuett.

IOM går spesielt sterkt imot store byggehøyder inntil Kongsbakken. Tvert imot bør bebyggelsen her trappes sterkt ned mot siktkorridoren i nordøst, slik at denne ikke blir oppfattet som en slukt. Dette er spesielt viktig for den visuelle sammenhengen mellom Akershus og høyereliggende områder i middelalderbyen, som ved kongeborgen, Saxegården og Clemenskirken. Det er bekymringsfullt at plandel D2, skoletomten, er trukket ut av bebyggelsesplanen med ønske om større byggehøyde på dette området. De samme krav til avtrapping gjelder dette området. Når det gjelder byggehøyde inn mot Loallmenningen gjelder samme argument. Sikten fra Oslo torg/Oslo Ladegård mot Hovedøya må i minst mulig grad hindres. Imidlertid gjør eksisterende veibro over Sørenga at sikten allerede i dag er delvis hindret.

I bebyggelsesplanen ønskes det en heving av bryggefronten til 2,5m. Etter IOMs mening er dette uheldig. De øvrige bryggefronter langs hele Bjørvika og Bispevika er på ca.2m eller i underkant. Dette gjelder også Sørengkaia nordøst for senketunnelen. Forhøyet vannstand pga. generell temperaturøkning er ikke noe argument. I indre Oslofjord er det fortsatt en markant landhevning med 3 - 4mm per år. Vi oppfatter forslaget som utelukkende begrunnet med ønsket om mindre omkostninger i anleggsperioden i forbindelse med infrastruktur under bakken og går imot dette.

IOM har ikke spesielle synspunkter på kanaler og den indre strukturen av bebyggelsen på Sørengautstikkeren. Det er ingen eldre strukturer på stedet som det bør tas hensyn til ut over bryggefrontene.

Når det gjelder arkeologiske undersøkelser er det viktig at disse blir gjennomført på en måte som sikrer dokumentasjon og ivaretakelse av funn. IOM er spesielt opptatt av levninger fra middelalderbyen som er ført ut med strømmen i Alnaelva og av levninger som har med Alnaelva og området utenfor munningen av denne sin funksjon som havneområde i middelalderen og tidlig nyere tid.

Konklusjon

IOM ser med bekymring på at bebyggelsen på Sørengautstikkeren ut fra den foreslåtte reviderte bebyggelsesplanen ser ut til å bli så høy og dominerende at den vil virke forstyrrende på oppfatningen av landskapsrommet rundt Oslo middelalderby, spesielt Ekeberg. Forslaget om heving av den generelle brygge- og anleggshøyden bør ikke gjennomføres.

Bebyggelsen inntil Kongsbakken må avtrappes for å bedre sikten fra Middelalderparken mot Akershus, ikke bare fra fronten av Markakirken på Sørenga, men også i et større områd lengre inne i parken. Bebyggelsen inn mot Loallmenningen bør avtrappes.

Sørengautstikkeren som en del av Fjordbyen gjør at det blir dannet en barriere mellom Bjørvika (etymologisk Byvika) og Oslo middelalderby. Det er IOMs overordnete ønske at denne barrieren skal bli minst mulig og ha flest mulig hull i form av muligheter for visuell kontakt mellom middelalderbyen, sjøen og middelalderlevningene utenom Gamlebyen.

Høringsuttalelse om Kulturhistorisk museum (UiO) Bjørvika. Reguleringsplan med konsekvensutredning

Sammendrag

IOM ber om at hensynet til de middelalderske strukturene i Gamlebyen, strandlinjen mot Bjørvika, gateløpene og topografien blir ivaretatt ved oppføring av nytt Kulturhistorisk museum. Middelalderbyen i Oslo er nettopp unik nettopp fordi så store deler av den middelalderske topografien er lesbar eller kan gjøres lesbar i dagens og fremtidens Gamlebyen, i tillegg til de mange bevarte levningene av middelalderens kirker, klostre og borger. Dette innebærer bl.a. forlengelse av Vannspeilet nord for Bispegata og markering av det historiske skillet mellom Bjørvika og Gamlebyen ved at det reises forskjellig type bebyggelse i de to områdene.

IOM går inn for bebyggelsesalternativ 2 med museumsbygningene nord for Biskpegata. Imidlertid vil en markert inngang til museet fra Middelalderparken på Sørenga, dvs. på sørsiden av Bispegata, i området for Borgen eller noe vest for denne kunne trekke museumsaktiviteter inn i parken og legge gode premisser for et samspill mellom museet og middelalderstrukturene. Vi vil også peke på muligheten for museumsbebyggelse under bakkenivå i østre deler av området sør for Bispegata. I alternativ 1 er det lagt opp til 20.000 kvm slik bebyggelse.

Hovedgrunnen til valget av alternativ 2 er ønsket om at hele området mellom Bispegata i nord og Lokomotivverksted i sør skal bli utviklet til en flerbrukspark der hensynet til middelalderlevningene og middelalderstrukturene er det overordnete. Muligheten for rekonstruksjon av middelalderbygninger og andre typer konstruksjoner i tilknytning til gateløpene og Vannspeilet er svært viktig å få realisert. Slike bygninger kan også ha funksjoner i forbindelse med KHMs virksomhet. Forslaget om rekonstruksjon av det opprinnelige terrenget og overbygging av et nedsenket jernbanespor "Klypen" er elementer i alternativ 1 som uansett bør gjennomføres. Dette kan også innbefatte parkeringsplass for et opplevelsessenter i Lokomotivverkstedet. Parkering på bakkeplan inne i Middelalderparken slik det er foreslått fra Middelalderbyen AS vil vi sterkt motsette oss.

Alternativ 2 kan etter IOMs mening kombineres med underjordisk bebyggelse sør for Bispegata slik som foreslått for alternativ 1, og kombineres med rekonstruksjon av terrenget og overbygging av "Klypen". Det er imidlertid viktig at Oslo kommune forsetter satsingen på middelalderområdet slik det ble gjort fram til 2001 og slik det legges opp til i reguleringsplanen for Bjørvika. Her er bare halve arbeidet gjort. Det er også viktig at Jernbaneverket innen rimelig tid prioriterer og får midler til bygging av nytt dobbeltspor Oslo - Ski, slik at det kan avklares når og hvordan Klypen kan senkes og overbygges.

Innledning

Interesseforeningen Oslos middelalder (IOM) har noe under 900 betalende medlemmer. Foreningens formål er å arbeide for bevaring, synliggjøring og formidling av Oslos middelalder. De sentrale punktene i Oslos middelalder er Middelalderbyen, nå Gamlebyen, Gamle Aker kirke, Hovedøya og Akershus festning. IOM støtter uttalelsen fra paraplyorganisasjonen "Ærbødig Bruk" og viser til denne. Vi viser også til uttalelse fra "Ekebergskrenten ve og vel" hvor problemstillingen omkring gjennomgangstrafikk i Bispegata blir omhandlet grundig.

IOM har tidligere uttalt seg om reguleringsplanen for Bjørvika - Bispevika - Lohavn. To hovedpoeng i vår uttalelse til denne planen var viktigheten av at siktlinjer mellom sentrale punkter i middelalderens kulturlandskap ble opprettholdt og at utbyggingen i størst mulig grad burde ta hensyn til de historiske strukturene, også der hvor disse ikke er synlige i dagens bylandskap. Dette er to poeng som også er sentrale i denne uttalelsen.

Planene for nytt KHM er betegnet som nytt museum i Bjørvika. IOM beklager at det er brukt stedsangivelsen Bjørvika og ikke Gamlebyen. Museet er i begge alternativene plassert klart innenfor grensen av Gamlebyen. Det er etter vår mening et viktig poeng at det både visuelt og i navnsetting etc. skilles mellom Bjørvika, som gjennom hele middelalderen og fram til 1700-tallet var vann, og Gamlebyen/middelalderens Oslo som var land. Grensen mellom disse går i dag ved Vannspeilet på Sørenga og videre mot nord like øst for Østre Tangent/Kong Håkon Vs gate. Vi ser det som viktig at den fremtidige bebyggelsen klart viser det historiske skillet, dels ved en forlengelse av Vannspeilet nord for Bispegata, dels ved at karakteren av bebyggelsen øst og vest for skillet blir forskjellig, slik at det er tydelig lesbart i fremtidens bebyggelsesstruktur og utforming. Ønsket i planforslaget om at bygget høydemessig skal "megle" mellom Barcode-bebyggelsen i vest og Oslo ladegård i øst (s. 9 Beskrivelse av planforslaget, Utforming og høyder) må være underordnet at bygget skal være et signalbygg både for KHM og for Gamlebyen. Som signalbygg ønsker IOM at strukturer som finnes i Gamlebyens bygningsformer blir brukt, slik som gavlmotivet vendt ut mot Bjørvika. Byforming som prioriterer lesbarheten av historiske strukturer gir spennende og meningsfylte byrom.

Premisser for å legge KHM i Gamlebyen

IOM er svært positivt innstilt til flytting av KHM til Gamlebyen. Vi har ikke tatt stilling til flytting av vikingskipene fra Bygdøy. Vi vil imidlertid påpeke at det i havneområdet for middelalderens Oslo er funnet flere godt bevarte båtvrak, og at disse ville være spennende utstillingsobjekter i et museum, i tillegg til konstruksjoner og gjenstandsfunn fra selve middelalderbyen. I og med at det ikke lenger er aktuelle planer om å reise et eget middelaldermuseum for Oslo, påligger det KHM som forvalter av det oppgravde kulturminnematerialet fra middelalderbyen å sørge for at fremstillingen av Oslos historie fra rundt 1000 til 1624 får en bred plass i de arkeologiske utstillingene.

Middelalderstrukturer

Reguleringsplanen for Bjørvika - Bispevika - Lohavn omfatter mot øst området helt inntil middelalderens Vestre strete, dvs. en stor del av middelalderbyen. Dagens Bispegata, som ligger i traseen for middelalderens Bispeallmenning og Strandgaten fra nyere tid skal fortsatt ligge her, men skal ifølge planene utvides for busstrafikk m. m. men stenges for privatbiler ved Oslo gate (s. 9 Beskrivelse av planforslaget, Trafikk). IOM er sterk tilhenger av at Bispegata blir stengt for alminnelig biltrafikk ved Oslo gate. Vi er også stekt imot at veien brukes som gjennomkjøringstrase for region- og ekspressbusser fra andre områder. Disse må kjøre Ekebergtunnelen eller andre traseer beregnet på gjennomkjøringstrafikk. I området øst for Oslo gate, øst for Oslo torg, bør Ruinparken (Minneparken) utvides mot sør tilsvarende middelalderens kirkegård for Hallvardskatedralen.

Middelaldergateløpene Vestre strete og Clemensallmenningen er med i reguleringsplanen, og begge alternativene i planforslaget legger vekt på markering av disse. IOM vil understreke viktigheten av at disse gatestrukturene blir markert og rekonstruert på en måte som gjør dem lesbare i terrenget og også gir mulighet for markering eller rekonstruksjon av bebyggelse inntil dem på passende steder. Samtidig vil de ha funksjon som gang- og sykkelveier i middelalderparken. Så lenge Klypen ikke blir senket og overdekket, må reguleringsplanens gangbroer for Clemensallmenningen og Vestre strete realiseres. Også Bispeallmenningens trasé bør markeres i Bispegata, for eksempel med avvikende farge i gatedekket. Vi mener det er svært viktig at middelalderens gateløp blir visualisert slik at de kan oppleves i sammenheng og i kontrast til de moderne kommunikasjonsårene. Gangbro over Vannspeilet i vest er ikke en slik middelalderstruktur, og vi vil i utgangspunktet gå imot gangbro her, men heller foreslå kabelbåt eller lignende.

I middelalderen gikk Bjørvika helt inn til Grønlands torg, og skillet mellom land og sjø gikk øst for Kong Håkon Vs gate/Østre tangent. Strandlinjen var ikke på samme sted hele tiden, men forflyttet seg stadig mot vest, pga. landhevning og tilslamming. Det var imidlertid skille mellom Bjørvika med vann og Oslo/Gamlebyen med land helt fram til begynnelsen av 1800-tallet. Det er etter IOMs mening svært viktig at skillet mellom middelalderbyen og Bjørvika blir visualisert i fremtidens bybebyggelse. Dette innebærer en forlengelse av Vannspeilet nord for Bispegata og markering av det historiske skillet mellom Bjørvika og Gamlebyen ved at det reises forskjellig type bebyggelse i de to områdene. Et forslag til utforming og lengde på det utvidete Vannspeilet er tidligere bl.a. foreslått av Oslo Elveforum, av plan B arkitekter, av arkitekt Arne Sødal m.fl. Størrelsen og lengden vil bl.a. være avhengig av hvilke jernbanespor som er i bruk. Et vannspeil vil være naturlig ved utstilling av båtfunn i KHM nord for Bispegata (alt. 2). Skillet mellom Gamlebyen med middelalderbyen og Bjørvikabyen med bl.a. Barcode må etter IOMs mening understrekes med bebyggelsens struktur, form og høyde (se også ovenfor under Innledning).

Siktlinjer

Reguleringsplanen legger premisser for bebyggelse og bebyggelseshøyde med vektlegging av siktlinjer mot Akershus festning og mot Hovedøya. Viktigst for utformingen av KHM er etter IOMs mening siktlinjen fra området ved Oslo torg, dvs. Bispegata ved Oslo Ladegård. I dag blir denne siktlinjen sperret av bygningen "Borgen". Denne bygningen bør rives, i tråd med reguleringsplanen til fordel for park eller en lav museumsbygning med inngang til KHM fra middelalderparken, under Bispegata. Men også fra andre steder i middelalderbyen bør selvsagt siktlinjene i størst mulig grad være frie.

Arkeologiske levninger

Det er ikke påvist noen levninger av automatisk fredete monumentalbygninger i området som er planlagt for museumsbebyggelse i de to planforslagene, men mange levninger av alminnelig bebyggelse. Generelt bør ny bebyggelse utenom lette bygninger, rekonstruksjoner etc. legges lengst mulig øst, inn mot Klypen for å unngå at for mye kulturlag må fjernes.

Kommentarer til utredningsalternativene

Alternativ 1. Museet på begge sider av Bispegata

Dette alternativet innebærer 10.000 kvm over terreng og 20.000 under terreng sør for Bispegata, 30.000 kvm nord for denne. Alternativet har en rekke gode sider, slik det er beskrevet og visualisert. De viktigste positive elementene har med struktur og topografi å gjøre. Ved senking og overbygging av Klypen kan middelalderens terreng rekonstrueres fra området ved Vestre strete og Clemenskirken og helt ned til Vannspeilet. Borgen må rives og museumsbygninger sør for Bispegata vil ivareta hensynet til sikt fra Oslo torg til Akershus. Det er i forslaget tatt hensyn til Clemensallmenningen og Vestre strete som begge blir lagt på rekonstruert terreng med underjordisk bebyggelse i området nordvest for Klypen. IOM ser det som positivt at KHM får et "eierskap" til den delen av middelalderparken som ligger nord for Lokomotivverkstedet slik at bruk og utvikling kan skje ut fra museale premisser og med vedlikehold og vakthold. KHM sør for Bispegata vil også sette en stopper for planene om parkering i dagen av vel 300 biler i forbindelse med det planlagte opplevelsessenteret i Lokomotivverkstedet.

Negativt er plassering av et utstillingsbygg av typen signalbygg i middelalderparken. Sannsynligheten er stor for at utformingen av bygningen og deler av utearealene rundt den, slik som på tidligere visualiseringsforslag, vil virke dominerende i parken, selv om volumet over bakken er redusert i forhold til tidligere forslag. Det vil hindre mulighetene for en mer omfattende rekonstruksjon/markering av middelalderbygninger mellom Clemensallmenningen og Bispeallmenningen, bortsett fra nærmest Vannspeilet.

Det er grunn til å være skeptisk til realismen i gjennomføring av noen av de positive elementene ut fra slik de er beskrevet i saksfremstillingen. Her heter det at (s.11 og 12) "Statsbygg har gjennom en egen rekkefølgebestemmelse påtatt seg ansvaret for dette tiltaket (senking av Klypen og rekonstruksjon av terrenget ". Det settes imidlertid en grense for hvor meget som må utbygges sør for Bispegata, nemlig minst 20.000 kvm for at dette tiltaket skal bli realisert. Formuleringen om Bispegata 12, Borgen at den "trolig bli revet" gjenspeiler en realistisk usikkerhet. Gjennomføring av nytt KHM forutsetter store statlige bevilgninger, og IOM ser det som usikkert i hvor stor grad bevilgninger til formålet senking/ overbygging av Klypen og rekonstruksjon av terrenget virkelig vil bli gitt. Erverv av tomten vil også fordre store midler, og det hefter en mindre usikkerhet til formuleringen om 10 års frist for avtale med grunneier om utbygging av museet.

Alternativ 2. Museet på nordsiden av Bispegata

KHM nord for Bispegata er positivt først og fremst ved at området syd for Bispegata som er regulert til park/museumsformål ikke blir bebygget, men at det gir muligheten for en utvidet middelalderpark fra dagens smale stripe ved Vannspeilet fram til Klypen og på sikt også til området fra Clemenskirken til Oslo torg. Dette vil trolig også gjøre at bebyggelsen nord for Bispegata lettere blir gitt en utforming som harmonerer med hensynet til Gamlebyen for øvrig, ved at KHM legger premisser for utformingen. Utvidelse av Vannspeilet/anlegging av et nordre vannspeil vil trolig bli mer realistisk i dette alternativet.

Negativt ved alternativet er den usikkerheten som vil være når det gjelder bruken av området mellom den nåværende middelalderparken ved Vannspeilet og Klypen og også tidspunktet for fjerning eller senking/overbygging av Klypen. Også riving av "Borgen" synes mer usikkert med dette alternativet. For at middelalderparken skal trekkes inn i KHMs aktivitetsrom bør det være inngang til museet fra parken, under Bispegata.

Alternativ plassering av KHM og jernbanetraseer gjennom Gamlebyen

Planene om plassering av KHM vest for Kong Håkon Vs gate ville tilfredsstille IOMs ønsker om å spare Middelalderparken for utbygging. Vi beklager at dette alternativet er blitt forkastet av Oslo kommune og tidligere av Universitetet i Oslo.

Fra Jernbaneverket har det vært en premiss for reguleringsplanen at jernbanesporet "Klypen" skulle beholdes, sammen med "Nordre tomters spor". IOM arbeider for at disse sporene blir fjernet, eller at traseen over "Klypen" blir senket og brukt for nytt dobbeltspor Oslo S - Ski. Imidlertid er IOM også kjent med at Bydel Gamle Oslo krever en utredning av en ny måte å drifte jernbanen gjennom Oslo der alle servicefunksjoner og oppstalling av togene flyttes ut av bykjernen, og alle tog føres dypt under alle kulturlag i Gamlebyen. En slik løsning vil, om den er gjennomførbar, medføre store fordeler for Middelalderbyen og åpne for langt mer fleksible løsninger og utbyggingsvolumer under bakken. Forslaget gjør det også mulig å forlenge vannspeilet nordover så langt som Middelalderbyen gikk, og tilbakeføre Alna gjennom Lodalen til Vannspeilet. Så godt som hele Middelalderbyens område vil da kunne bli definert i terrenget, fra utløpet til Hovinbekken, med fronten mot Vannspeilet og Alnaelva gjennom Lodalen. IOM arbeider for at en utredning av bydelens ønske gjennomføres snarest mulig.

Konklusjon

De to planalternativene har begge positive og negative sider. Felles for dem er vektlegging av middelalderstrukturer. Men selv om utstillingsbygget i alternativ 1 er begrenset i volum over bakken vil det ut fra form og høyde virke helt dominerende i middelalderparken og hindre eller virke forstyrrende på muligheten til markeringer og rekonstruksjoner av middelalderbebyggelse. IOM går derfor inn for alternativ 2.

Imidlertid burde deler av alternativ 1 kunne inkorporeres i alternativ 2. Det gjelder senking og overbygging av Klypen og bygging under dagens overflate i østre del av området sør for Bispegata med rekonstruert terreng over. I begge alternativer foreslås det museumslokaler under Bispegata. I et modifisert alternativ 2 vil hovedinngangen eller en viktig inngang til museet være fra Middelalderparken og under Bispegata. I tillegg til utstillingslokaler der hvor det ikke er krav til dagslys kan underjordiske lokaler sør for Bispegata kunne brukes til magasiner, parkering og evt. kommunikasjon med Lokomotivverkstedet i sør. Det er satt krav til utbygging av minst 20.000 kvm sør for Bispegata til museum for at overbygging av Klypen og rekonstruksjon av terrenget skal kunne realiseres (se ovenfor). Dette tilsvarer utbyggingen under terreng sør for Bispegata i alt. 1. Med en slik utbygging vil det beste i de to alternativene kunne kombineres. Det er imidlertid på høy tid at Oslo kommune kommer inn med større innsats på Sørenga, utenom vedlikehold i middelalderparken. Fram til 2001 foregikk det store investeringer fra kommunens side og Vannspeilet og middelalderparken på Sørenga ble ferdig. Nå er det på tide at Oslo kommune igjen tar tak sammen med staten som utbygger for KHM og som ansvarlig for toglinjene gjennom Gamlebyen.

Helge Winsvold Styreleder