ELDHUSET

Kommer fra Bekken i Grimsbu i Folldal (gnr 52 bnr 2). Det ble satt opp her i 1948. Bekken var bygd av Semund Oleson Frankmoen i 1847. Dette var en vanlig størrelse på de første bolighus i Folldal.

OM ELDHUS

Eldhuset ble nytta til flere ting, men det var en sentral arbeidsplass for kvinnene på gården. Her var storgryta, takka og bakstefjøla. I storgryta ble mjølka foredlet til mange slag. Geitost, både brun og hvit, nøkkelost, pultost, gammelost, gubb, mølske og songraut ble kokt i gryta. Gryta ble også brukt til å koke såpe i og til klesvask. Under slaktinga om høsten varma en vann til busting av grisen. Da var også eldhuset i bruk til videreforedling av kjøtt, blod og innmat.

I eldhuset var det også bakstefjøl og takke. Høst og vår ble det bakt flatbrød i flere dager. Mange hundre leiver ble båret over på stabburet og lagret der. Det ble også stekt lefse og rømmebrød på takka.

Mange fløtta alt matstellet til eldhuset om sommeren, og det kunne også bli nytta til sengerom, hvis det var trangt om plassen inne.

KVENNHUSET

Kommer fra Ryhaugen gnr 50 bnr 1 i Folldal. Det ble satt opp høsten her 1948.

Mye av kornet som ble brukt i Folldal var kjøpt bl.a. fra Gudbrandsdalen. Det ble så malt i små kvennhus som det vi ser her. I Folldal brukte man kverner til 1890 åra, og noen få ble også brukt under første og andre verdenskrig.

I tillegg til kvern var det vanlig å ha en tørstugu. Dette var et hus som var noe større enn kverna. Den ble brukt til å fulltørke kornet før det ble kverna. Tørstugu ble også brukt til ølbrygging og til å tørke materialer. Folldal Bygdetun har ei slik tørrstugu på Tangmoen på Grimsbu.