Eidsvoll okkupasjonsmuseum ligger på området til Eidsvoll bygdetun, men er en egen avdeling med ei basisutstilling om 2. verdenskrig. Initiativet til museet ble tatt av Eidsvoll Forsvarsforening, og utstillinga åpnet i 1995. Museet er etablert på dugnad av medlemmene, og mange av dem hadde vært aktive deltakere i motstandskampen.

Museet vektlegger hvordan okkupasjonen og motstandskampen under 2. verdenskrig artet seg på Eidsvoll, og hvordan krigen hadde innvirkning på sivilbefolkningen og endret dagliglivet for folk flest.

Museet har felles åpningstider med Eidsvoll bygdetun. Spesialomvisninger gis av medlemmene i forsvarsforeningen.

 

Eidsvoll Forsvarsforening tok i 1992 initiativet til å få reist et lokalt okkupasjonsmuseum. Mange av foreningens medlemmer hadde vært aktive deltakere i motstandskampen -flere hadde opplevd Gestapo og Hitlers konsentrasjonsleirer. Foreningen følte et sterkt ansvar for å fortelle etterslekten historien om nazismen og det ufattelige tyranni Hitler skapte.

Museet er bygd på dugnad av forsvarsforeningens medlemmer. Eidsvoll kommune har helt fra starten vært en nær og god støttespiller -og ikke minst bidratt økonomisk. Også bedrifter, forretninger og privatpersoner har vist gledelig interesse og bidratt med museumsgjenstander. bygningsmateriell og pengegaver.

Eidsvoll okkupasjonsmuseum ble gitt som gave til Eidsvoll kommune i forbindelse med 50-års-jubileet for frigjøringen fra den tyske okkupasjonen.

Hitlers brutale angrep på Norge 9.april 1940 og de fem okkupupasjonsårene som fulgte, utgjør det mørkeste kapittel i vår nyere historie. Den norske regjeringens NEI til Hitlers krav om overgivelse og kampen som fulgte, valgte en hel verdens beundring og sympati. I to måneder kjempet dårlig utstyrte norske styrker, støttet av engelske, franske og polske tropper, mot den største og best utstyrte krigsmakt verden hadde sett. Da de allierte trakk sine tropper ut, måtte den militære forsvarskampen i Norge oppgis. 7. juni gikk kongen og kronprinsen sammen med den norske regjering om bord i et britisk krigsskip og dro til England for å fortsette kampen. Den norske handelsflåten sluttet seg til og ble en meget viktig faktor i de alliertes krigføring.

Fra sitt sete i London bygde regjeringen opp en utefront som omfattet hær, marine, flyvåpen og den norske handelsflåten. I Norge ble det dannet en hjemmefront som besto av 3 grupper med egen ledelse - XU (etterret-
ningsgruppen), Milorg (militær kampgruppe) og Sivorg (sivil motstand). Hjemmefronten hadde en sentral ledelse (SL) som igjen sto i nær kontakt
med regjeringen i London. Milorg, som var direkte underlagt Forsvarets overkommando, delte landet i distrikter. Disse ble delt i avsnitt (A) som igjen ble delt i områder (O). Områdene var delt inn i tropper. Eidsvoll tilhørte A 122 og 01221.
O 1221 omfattet 6 tropper i Eidsvoll og Hurdal med til sammen om lag 420 mann. I mai 1945 kunne Milorg stille over 40.000 mann. Første oppgave var å opprettholde ro og orden, hindre ødeleggelser og assistere våre allierte.

Den andre verdenskrigen rammet sivilbefolkningen mer enn noen annen krig. Flyenes bomber la by etter by i grus med sivilbefolkningen som offer. I Tyskland og besatte områder kom nazi-regimets terror i tillegg. Mot slutten av krigen hadde Hitler-regimet henimot 21.000 konsentrasjonsleirer og fengsler. I
disse uhyggelige nazi-institusjonene, der brutaliteten var uten grenser, ble 8 millioner mennesker pint i hjel. "Mindreverdige" folkegruppersom etter Hitlers og hans rase-fanatikeres mening bl.a. var jøder, sigøynere og tatere, skulle utryddes. Det samme gjaldt funksjonshemmede, kronisk syke, homofile eller mennesker med en annen mening enn Hitler. I hans øyne var de mindreverdige. Overalt i de besatte områdene lyste trusselplakatene mot befolkningen: "Skutt blir. .." og så var det listet opp hvilke "forbrytelser" som førte til dødsdom.
Matsituasjonen ble meget vanskelig. Lite mat og i stor grad mangelfull mat med mye verdiløse erstatninger. Potetene reddet oss fra den store sulten. Aldri har vi dyrket så mye poteter som under okkupasjonen. Det dårlige kostholdet førte til mangel-sykdommer og minsket motstandskraft. Epidemier florerte. Hygienen var en annen alvorlig minusfaktor. Få hus hadde bad. Hygieniske artikler forsvant -tilmed såpe. Klesbutikkene var tomme. Ytterklær og undertøy ble etter hvert traser. Hud-sykdommer ble vanlige. En liten rift førte lett til betennelse. For hvert år krigen varte, ble nordmenns helse dårligere. Det var et nedslitt folk i et ruinert og nedslitt land som 8. mai 1945 hilste friheten velkommen.
En hel landsdel lå nedbrent og øde, en rad byer og tettsteder var smadret. Landets næringsliv var lammet. Ufattelige 55 mill. menneskeliv kostet krigen som Hitler og hans allierte Mussolini og Hirohito satte i gang. Den menneskelige lidelse og fornedrelse som fulgte i nazismens spor, kan aldri måles.

Det er vårt håp at museet vil bidra til å gi den oppvoksende slekt en forståelse av hvilke redsler diktatur og krig fører med seg. Aldri må bevegelser som nazismen på ny få oppstå i vårt land eller noe annet sted.


www.eidsvoll.museum.no © Eidsvoll museum

Design: Spindelvev web-design