|
Nettsted for Arquebus krigshistorisk museum
Innhold
1. Innledning
2. Definisjoner
3. Målsetning med nettstedet for Arquebus
Besøkende på nettstedet må kjenne seg igjen i museets utstilling
Nettstedet må formidle museets utstilling
Nettstedet må kunne gi informasjon til ulike grupper av brukere
Artikler og dokumentasjon fra Arquebus arkiv må kunne gjøres
tilgjengelig
Det skal være lenker til museer av krigshistorisk interesse, og andre
aktuelle web sider.
4. Oppbyggingen av nettstedet
Struktur
Form
Sidene i nettstedet må kunne lastes inn rimelig raskt
Bakgrunn
Bilder, illustrasjoner, grafikk
Tekst
Åpningssider
5. Publisering
6. Videre utvikling
7. Kilder
Innledning
Nettstedet for Arquebus krigshistorisk museum er en presentasjon av museet
laget for internett.
Hensikten med nettstedet er å presentere museets utstilling for ulike
grupper av brukere, skape interesse for museet, og medføre at nettsurferen
ønsker å besøke museets utstilling.
Nettstedet er bygd opp med en hyperstruktur som gir brukeren full kontroll
over hvordan han ønsker å se på nettstedet. Brukeren bestemmer selv i hvilken
rekkefølge og retning han vil gå for å se på sidene i nettstedet.
Forut for arbeidet med nettstedet ble det også brukt en hel del tid med å
surfe på andre aktuelle nettsteder. Dette var nettsteder med krigshistorisk
interesse, nettsteder som presenterer museer og andre nettsteder som presenterer
historie.
Dette ble gjort for å finne frem til ideer om hvordan et nettsted burde
bygges opp, og ikke minst for å unngå ting som er mindre vellykket.
Definisjoner
Hypertekst – en flerdimensjonal, ikke-sekvensiell, dynamisk tekst.
Det er mulig å hoppe i teksten ikke bare vertikalt og horisontalt men
også "inn og ut", det er også mulig og følge alternative ruter.
Hyperstruktur / hypertekst-struktur - en struktur bygd opp med hypertekst.
Strukturen blir flerdimensjonal, ikke-sekvensiell, og dynamisk.
Det er mulig å hoppe i strukturen ikke bare vertikalt og horisontalt men
også "inn og ut", det er også mulig og følge alternative ruter. I
strukturen er det også mulig med fleksible kryssreferanser.
Hypertekst-strukturen danner ett nettverk av noder og lenker.
Node – en hypertekst er satt sammen av "informasjonsbiter",
hver slik informasjonsbit har en adresse (eller navn) og blir kalt en node.
En node kan være en skjermside, nettside, men også større eller mindre
informasjonsmengder.
Lenke – en peker til en node, engelsk "link"
Lenken binder sammen to noder, og peker fra en node til en annen. Det er lenken som gjør at vi kan hoppe mellom nodene, nettstedene.
Nettsted – et hypertekst-dokument som du møter i et nettleser program
for eksempel Nettscape, Explorer.
Norsk "vevsted" "hjemmeside", engelsk "web site"
"home page"
Nettside - en side i et nettsted, engelsk "web page"
Nettsiden kan være bygd opp av en eller flere noder.
Nettet - Internett
Nettsurfer - en som vandrer på nettet
Teller – for telling av besøk på sider i nettstedet, engelsk "counter"
Målsetning
med nettstedet for Arquebus
Nettstedet har følgende mål
- Besøkende på nettstedet må kjenne seg igjen i museets utstilling
- Nettstedet må formidle museets utstilling
- Nettstedet må kunne gi informasjon til ulike grupper av brukere
- Artikler og dokumentasjon fra Arquebus arkiv må kunne gjøres
tilgjengelig
- Det skal være lenker til museer av krigshistorisk interesse, og andre
aktuelle web sider.
Besøkende
på nettstedet må kjenne seg igjen i museets utstilling
Det skal være en høy igjen kjennings faktor for de som har besøkt
nettstedet når de besøker museet. Dette vil øke forståelsen, og gleden ved
et museums besøk.
Nettbrukere skal også kunne ta ut aktuell informasjon og artikler for å
kunne forberede seg til et museums besøk. Dette vil kanskje være spesielt
aktuelt for skoleelever som jobber med krigshistorien.
Nettstedet
må formidle museets utstilling
Det er et klart mål at nettstedet formidler utstillingen som er i museet,
slik at det er samsvar mellom det man finner på nettstedet og det man finner i
museets faktiske utstilling.
Nettstedet skal ikke være et urealistisk virtuelt museum for nettsurfing.
Med å formidle utstillingen som er i museet kan man også nå frem til et
publikum som ellers ikke vil få sett hva Arquebus presenterer.
Nettstedet
må kunne gi informasjon til ulike grupper av brukere
På et nettsted må man regne ulike grupper av besøkende, for eksempel
- Målbevisste nettsurfere - personer som søker spesielt etter
krigshistorisk materiale, eller krigshistoriske museer.
Blant disse må vi også regne med museums interesserte personer som ønsker
å besøke regionen som turister.
- Tilfeldige nettsurfere - tilfeldige besøk på nettstedet.
- Skoleelever - krigshistorien er en del av elevenes læreplan.
- Media - dette er en gruppe som bruker nettet aktivt for å skaffe seg
materiale til innslag eller intervjuer.
Nettstedet må kunne tilby alle gruppene noe av interesse, slik at dette kan
skape interesse for museet, og forhåpentligvis et ønske om å besøke
utstillingen.
Artikler
og dokumentasjon fra Arquebus arkiv må kunne gjøres tilgjengelig
Arquebus har etter hvert et anseelig historisk arkiv, med uerstattelig
historisk dokumentasjon. Det er også laget en rekke artikler om krigshistorien,
ikke minst fra den lokale historien.
Nettstedet vil kunne presentere og formidle dette på en helt annen måte enn
hva som ellers vil være mulig, ikke minst økonomisk.
Det skal være lenker til museer av
krigshistorisk interesse, og andre aktuelle web sider.
Lenkene til andre nettsteder blir bare presentert på en egen side.
Det må være et mål og holde på interessen, og fokus til de besøkende på
Arquebus nettstedet. Blir lenker til andre steder lagt ut ukritisk, vil
muligheten for at de besøkende uforvarende går ut av nettstedet, og mister
det, være stor.
Internett er et stort mangslungent nett og nettbrukere har mange valg
muligheter, når disse besøker nettstedet må vi holde fokus på nettstedet til
Arquebus.
Med en egen lenkeside med lenker til aktuelle nettsteder får nettbrukere som
leter etter informasjon et nyttig redskap. Lenkesiden vil også være nyttig for
museets medarbeidere i forbindelse med søking etter informasjon, og for
kommunikasjon med andre museer.
- Oppbyggingen av nettstedet
Før selve arbeidet på datamaskinen ble visse grunnleggende forutsetninger
for layouten på nettstedet bestemt.
Struktur
Nettstedet bygges opp med hyperstruktur, noe som gir en fleksibel struktur
med mange valgmuligheter for nettbrukeren.
Ved å bruke hyperstruktur er det brukeren som bestemmer hvor på nettstedet
han vil gå, og hvilke sider han ønsker å besøke. Dette hjelper å holde
fokus til den besøkende, og motiverer han til å bruke tid på nettstedet.
Det skal være valgmuligheter til alle hovedsider fra alle nettsidene. Det
må også være valgmulighet for å gå tilbake til meny siden, og startsiden
fra alle sider. Dette oppnås ved å legge inn en meny i topp og en i bunn av
siden.
Form
Nettstedet skal settes opp enkelt og oversiktlig, det skal ikke være ting
som tar fokus vekk fra innholdet. Det er budskapet som er det sentrale på
nettstedet, ikke formen det presenteres i.
Animerte figurer, rammer (frames) og "banners" (reklame) unngås.
Sidene
i nettstedet må kunne lastes inn rimelig raskt
Internett er til dels et ganske tregt medium. Sidene må lages med tanke på
dette, slik at de enkelte sidene ikke tar for lang tid å laste ned. Dette
gjelder spesielt de innledende sidene.
For store og trege sider vil føre til at man mister de besøkende før de er
kommet inn på nettstedet.
Bakgrunn
Bakgrunnen skal være hvit. Nettstedet skal presentere et budskap, og det er
viktig at dette ikke forsvinner inn i en eller annen bakgrunn. Det er tross alt
ikke uten grunn at bøker trykkes på hvitt papir, og ikke julepapir. Med hvit
bakgrunn er det også enklere å skrive ut siden på papir.
Bilder,
illustrasjoner, grafikk
Bilder som brukes skal tilpasses internett, og kravet til hurtighet. Bildene
som brukes er illustrasjoner og det er ikke behov for bilder med høy
oppløsning. Ønsker nettsurferen bilder med fotografisk kvalitet må han ta
kontakt med museet.
Bildene må tilpasses en standard skjerm med 800x600 punkter.
Bildene lagres i JPG-format, med en maksimal størrelse på ca. 20-30 kB.
Enkle grafiske illustrasjoner lagres i GIF-format.
Bildene i nettstedet skal i første rekke gjenspeile museets utstilling.
Tekst
Fontene som brukes skal være en standard font, slik at nettstedet fungerer
som forutsatt på de fleste maskiner.
Nettstedet skal ha ulike tekster, fra den helt enkle kortfattede teksten (i
rundtur) – til lengre utfyllende tekster (i avdeling eller i arkiv). På denne
måten kan forskjellige brukere finne frem til den informasjonen som de ønsker.
På nettstedet kan det også presenteres mer utdypende tekster enn hva som
vil være aktuelt i utstillingen.
Åpningssider
Åpningssidene til nettstedet er bygd opp med en startside og en meny side.
Startsiden til nettstedet skal være en enkel grafisk side som motiverer
nettsurferen til å gå inn på nettstedet. Siden skal skape interesse og
nysgjerrighet. Den skal være bygd opp med lite tekst og den skal være rask å
laste inn. Startsiden bryter med prinsippet om hyperstruktur, det er kun et valg
og det er valget inn til menysiden.
Menysiden ligger rett etter startsiden, og dette er den egentlige startsiden
for hyperstrukturen.
I menysiden finner vi museets avdelinger, og en valgmulighet for å ta en
rundtur i museet.
Publisering
Nettstedet er kommet med i museumsnetts server for publisering av nettsteder
for museer.
Videre
utvikling
Nettstedet kan kompletteres, og videre utvikles på mange områder. Det kan
synes som om disse momentene er noe av det første man må jobbe videre med.
- Nettstedet må kompletteres med en teller som viser besøkende på
nettstedet.
Ved hjelp av telleren vil man også kunne få frem besøkslogg og
statistikk.
- Avdelingssidene må kompletteres med mer tekst og bilder.
- Arkivsiden må bygges ut med artikler og historisk dokumentasjon som
museet ønsker å formidle på nettet.
- Det må informeres om nettstedet slik at interesserte brukere har en
mulighet til å finne frem til det.
- Det må legges inn en gjestebok, slik at brukere kan kommunisere med
museet om de ønsker det.
- Lenke siden vil være under kontinuerlig utvikling, etter hvert som man
finner frem til aktuelle nettsteder.
- Med tanke på turister bør man legge ut et kartutsnitt som viser
museets plassering.
På noe lengre sikt bør man vurdere sider med andre språk, engelsk og tysk
vil være aktuelt. På denne måten vil også nettstedet være aktuelt for
nettsurfere fra andre land.
Nettstedet for Arquebus har stort utviklings potensiale. Nettstedet som
sådan, blir vel egentlig aldri ferdig, det vil hele tiden være rom for
forandringer og tilføyinger.
Status så langt er at dette er en god begynnelse, så får tid og interesse
for nettstedet, både blant museets medarbeidere og brukere, vise hvor mye
arbeid man skal legge ned i dette.
Kilder
Arnfinn Haga. 1977. "Arquebus kaller London"
Arquebus krigshistorisk museum , Årbok 1998
Arquebus krigshistorisk museum , Årbok 1997
Arquebus krigshistorisk museum , Årbok 1996
IKT for lærere, IT-12, 2000, Leksjoner 1- 7
Kjell H. Valentinsen, 1998, kurs dokumentasjon
Museumsnett Norge,
http://www.museumsnett.no
Paleontologisk museum, http://www.toyen.uio.no
Sven F. Valand-Lie, 2000, brev
Valley of the Shadow, http://valley.vcdh.virginia.edu
|