Kunsten
å inhalera
av Ingelin Røssland
Utgitt på
Samlaget i 2001 og er på 136 sider.
 «Anette
er snart 16 år, og bur i den mest avsidesliggande bygda på
ei lita øy.»
Dette er første setningen som står bakpå boka,
og det høres vel fristende og engasjerende ut, eller hva?
Ikke? Det var det jeg trodde. Da er du lik som meg. Det var nemlig
med en del fordommer jeg møtte første siden av denne
boka. Heldigvis ble jeg i alle fall litt positivt overrasket, i
noe sånt som tre sekunder, inntil jeg bestemte meg for å
lese omtalen av boka. Der står nemlig dette:
«Ungpikebok
for moderne vestlandsjenter»
Og se det, der
falt jeg av igjen. Ikke føler jeg meg som en «ungpike»
- i mitt hode er det likt «fjortizzz» - ikke er jeg
moderne, og som den Bærums-jenta jeg er kan jeg ikke akkurat
si at jeg er en vestlandsjente heller. Og poff, plutselig var fordommene
det dobbelte av det de hadde vært for en liten stund siden.
På tide å begynne å lese boken snart? Tror det
ja...
«-
Eg har ombestemt meg. Kan eg ikkje få sitta bakpå med
deg?
- Kvifor det?
- Du har ratt.»
Det viser seg
etter et par sider at denne boken ikke var så dårlig
som jeg hadde trodd at den skulle være. For Anette er 16 år,
og Anette bor i den mest avsidesliggende bygda på øya,
så da var det plutselig ikke så klisjé-aktig
lengre. Det var faktisk ganske realistisk at Anette oppfører
seg som hun gjør og setter seg de målene og nyttårsforsettene
som hun gjør, fordi det er sånne ting man som regel
pleier å prøve på i ungdomstiden.
Boka var faktisk
bra den, tro det eller ei! Til tider morsom, av og til trist, noen
ganger spennende – og selvfølgelig med mange intriger
og såpeserie-fakter. Kjempegøy å lese, men den
er kanskje for den litt yngre garde. Den perfekte boken for 13-14-årige
jenter som sliter med å finne seg selv. Bare ikke følg
eksemplene fra denne boka, så går alt greit... :)
«-
I år skal eg begynna å røyke, seier eg. Ser opp
på stjerneregnet frå rakettane.
- Mmm, eg òg, seier Christin. Ho legg til at ho skal begynna
å drikke også.»
|
