Farmasøytisk industri

Nycomed og forskning | Farmasøytisk industri| Globoid |Globoidmaskin | Kontrastmidler| Genforskning

Globoidmaskin fra 1937

Farmasøytisk industri fant også sin plass i industriområdene ved Akerselva etter 1940. I utstillingen står en globoidmaskin fra Nycomed.

Den farmasøytiske bedriften Nyegaard & Co (i dag Amersham) har siden starten i 1874 utviklet seg fra en liten handelsbedrift til en internasjonal industribedrift basert på vitenskap og forskning. Tidligere var Globoid ® og Nyco Fruktsalt ® de viktigste produktene. De siste tiårene har kontrastmidler overtatt denne stillingen

Nycomed og farmasøytisk forskning

Farmasøyten Morten Nyegaard startet et agenturfirma for import av apotekvarer i Kristiania i 1874. Dette var en tid med utbygging av helsevesenet og økning i antall apoteker.

Nyegaard & Co ble etablert i 1890. Etter århundreskiftet utviklet firmaet seg fra en handelsbedrift til en produksjonsbedrift. I begynnelsen laget man kopier av kjente utenlandske legemidler. Etter hvert ble det skapt et økonomisk grunnlag for utvikling av originale preparater.

I 1925 startet firmaet egen forskningsaktivitet. Det var på denne tiden ingen andre i Norge som drev farmasøytisk forskning. I 1940 flyttet Nyegaard & Co til Nydalen. Det 7 etasjer høye og funksjonalistiske nybygget sto som symbol på en moderne industribedrift.

I 1959 ble Isopaque® oppfunnet, et kontrastmiddel for røntgenfotografering og medisinsk billeddiagnostikk. Ti år senere fikk bedriften sitt endelige forskningsgjennombrudd med kontrastmiddelet Amipaque®. Disse oppfinnelsene la grunnlaget for en omfattende eksport.

Firmaet skiftet navn til Nycomed AS i 1986. I dag er Nycomed en del av Amersham, et globalt selskap som er verdensledende innen salg og distribusjon av kontrastmidler.

Den farmasøytiske industrien

Den farmasøytiske industrien er en av de industribransjer som har vokst mest det siste århundret. Markedet for legemidler blir stadig større. Enkelte farmasøytiske industribedrifter har sprunget ut av tidligere handelsbedrifter, slik tilfellet er med Nycomed. De fleste har sin bakgrunn i den kjemiske industrien, som vokste frem på slutten av 1800-tallet.

Forskning og vitenskap har vært et kjennetegn ved den farmasøytiske industrien siden mellomkrigstiden. Bedriftene har opprettet forsøkslaboratorier, ansatt forskere og utviklet samarbeid med andre forskningsmiljøer.

Etter annen verdenskrig har denne forskningen bidratt til å frembringe mange medikamenter som er virksomme mot livstruende lidelser. Det enkelte har kalt "den farmasøytiske revolusjon" innbefatter dessuten velkjente preparater som penicillin og p-pillen.

"Ta en Globoid"

Tabletten ble selve symbolet på industrialderens legemiddelform. Den ble fremstilt maskinelt og med en standardisert størrelse. Dessuten var den holdbar, doseringssikker og enkel i bruk. Den farmasøytiske industrien utviklet samtidig nye legemidler. Ett av disse var acetylsalisylsyre, som ble oppdaget i 1854 og produsert fra 1899.

Globoid forente tablettformen og acetylsalisylsyren. Navnet viser til tablettens ovale form. Nyegaard & Co startet produksjonen av Globoid i 1913. Utviklingen av tabletten tok to år. Først analyserte og delvis kopierte man utenlandske preparater. Da medikamentets sammensetning var tilfredsstillende, fulgte eksperimenter med tablettens overflate. Den skulle være hard i glasset, men oppløselig i magen. Problemet ble løst av en konditor med erfaring fra både farmasi og dropsproduksjon.

Firmaet satset hardt på å få Globoid inn i folks bevissthet og medisinskap. Massive reklamekampanjer ble rettet mot befolkningen generelt og legestanden spesielt. Spektakulære virkemidler ble også benyttet. Blikkfanget på varemessen i 1932 var en gigantisk Nyco-flaske med globoideskedører. "Ta en Globoid" ble i løpet av 1920- og 1930-årene nordmenns svar på alt fra hodepine til stress og depresjoner. Varemerket ble så etablert at slagordet ganske enkelt var: "Globoid er Globoid!"

Antall solgte Globoid-tabletter i Norge:

Globoidmaskin

Den utstillte tablettmaskinen fra Kilian ble laget i Tyskland i 1937. Pulveret ble helt ned i trakten, presset sammen og stanset ut i en form. I 1950-årene hadde Nyegaard & Co fem slike maskiner. De kunne produsere 18 000 tabletter i timen.

|
Bilder av detaljer fra Globoidmaskinen: Stansen og stanseformen der den ovale Globoid-tabletten ble formet. Maskinens hoveddel består av en rekke slike stanser og stanseformer, som presser sammen pulver til piller i høyt tempo.

Fra tablettmaskinen gikk tablettene til telle- og pakkemaskinen (Se bilde øverst på siden). Her ble de avstøvet ved hjelp av vakuum, før de ble sendt over samlebåndet og ned i eskene på rondellen. Denne maskinen ble utviklet i 1938 av sivilingeniør Morten Hansen, som var ansatt ved Nyegaard & Co. Globoidens særegne form gjorde det umulig å bruke allerede eksisterende pakkemaskiner.

Bildet viser globoidmaskinene i produksjon. Klikk for større bilde

Maskinene var i bruk til 1984. NTM 16723 Gave fra Nycomed.

Kontrastmidler

Kontrastmidler brukes til medisinsk billeddiagnostikk. De mest utbredte metodene for billeddiagnostikk er røntgen og ultralyd.

Røntgenundersøkelser av beinbrudd eller ultralydundersøkelser av fosteret i mors mage, krever ikke bruk av kontrastmidler. Ved å injisere kontrastmidler blir det imidlertid lettere å se detaljer inne i kroppen som organer, vev og blodkar.

De ulike kontrastmidler virker på forskjellig måte. Når et røntgenkontrastmiddel inneholder jod, absorberes røntgenstrålene som passerer gjennom kroppen slik at det relevante området fremheves. Ved ultralyd øker kontrastmidler refleksjonen av lydbølger. Kontrastmidler er blant verdens mest solgte legemidler, og Nycomed Amersham er et av de verdensledende selskaper på området.

En ny medisinsk æra: Genforskningen?

Genene innvirker på hvor disponert vi er for sykdom og hvordan vi reagerer på behandling. Kunnskap om genene kan gjøre det mulig å forutse og forebygge sykdom. Det kan også gjøre det lettere å tilpasse legemiddelbehandlingen til den enkelte pasient.

Vår genetiske kode - "livets strekkode" - består av flere milliarder bokstaver. Enkelte av bokstavene varierer fra person til person. Disse forskjellene kan knyttes til vår disponering for sykdom og våre reaksjoner på behandling.

Farmasøytiske bedrifter som Nycomed Amersham investerer i dag store beløp i utviklingen av nye teknologier for kartlegging av gener.