Månedens
gjenstand

Kikkert-Olsen

Mars 2002

Hver måned vil vi
både på internett
og i museets
utstillinger på
Kjelsås presentere
en "godbit" fra våre gjenstandsmagasiner. Museets samlinger teller over 40 000 gjenstander, og bare en liten del av dette
får plass i de permanente utstillingene.
Derfor vil vi hver måned presentere
noen av de gjenstandene vi syns
fortjener dagens lys.

Forrige måneds gjenstand

Flere godbiter fra gjenstandssamlingene

Som månedens gjenstand har vi denne gang valgt å ta frem noen eksempler på instrumentmakeren Christian Olsens konstruksjoner: Typetrykktelegrafen, llinser fra det store folkeobservatoriet i Slottsparken som gav Olsen tilnavnet, og et landmålingsinstrument.

Oppfinneren og instrumentmakeren Christian H.G. Olsen ble født i 1835. Olsen utdannet seg til instrumentmaker i Bergen og dro deretter til Hamburg, hvor han ble ansatt i det internasjonalt anerkjente firmaet Repsold.

Etter flere år i Tyskland og etter studieopphold i Paris etablerte han sin egen virksomhet i Christiania i 1861. Avanserte instrumenter til vitenskapelig bruk hadde inntil da blitt kjøpt i utlandet. Olsen satte seg imidlertid som mål å bli en reell konkurrent til de utenlandske produsentene, og han fikk etter hvert oppdrag både for Statens Observatorium, Den Geografiske Opmåling, Justervæsenet og Telegrafvesenet.
C.H.G. Olsen utførte reparasjoner på vitenskapelig utstyr, og han lagde kikkerter, teodolitter, kompasser og andre instrumenter.Blant annet leverte han flere instrumenter til Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon på 1890-tallet.

I forbindelse med kunst- og industriutstillingen i Kristiania i 1883 stilte Olsen ut en kikkert han hadde laget for Universitet og lot publikum få anledning til å foreta astronomiske observasjoner. Tiltaket ble en suksess, og Olsen bestemte seg etter dette for å bygge Nordens største kikkert. Den nye kikkerten ble installert i en paviljong i Slottsparken, og i 1885 åpnet oppfinner og instrumentmaker Olsen Europas første stjerneobservatorium med alminnelig adgang for det store publikum. Kikkerten ble senere flyttet til Holmenkollen, men i 1945 ble den demontert og gitt til Norsk Teknisk Museum.

Som månedens gjenstand har vi denne gang objektivlinsene til den store kikkerten, samt en mindre kikkert til landmålingsbruk laget av Olsen på slutten av 1800-tallet.

Christian H.G. Olsen døde i 1921.

Kikkert-Olsens historie har nylig blitt skrevet av hans oldebarn, visesangeren Alf Cranner, i boken "Jordbundet og himmelvendt. Oppfinneren C.H.G. Olsen 1835-1921". Boka kan bestilles fra Museumsbutikken

Olsens kikkert oppstilt i observatoriet. Klikk for større bilde

Det har hittil ikke vært mulig for Norsk Teknisk Museum å gjenbygge det store teleskopet til Kikkert-Olsen. Det står i dag demontert og trygt lagret på museets magasin. Her er noen av delene:

To av linsene til stjernekikkerten. Klikk for større bilde

Over: Deler av teleskoprøret (Ikke utstilt)
Under: Mellomdel av sokkelen (Ikke utstilt). Sammenlign med s/hv-bildet av teleskopet over.

Typetrykktelegrafen

Under Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet ble det bygd opp et optisk telegrafsystem langs deler av norskekysten. Systemet besto av høye master med tverrgående stokker. På disse stokkene var det montert klaffer som kunne stilles i ulike posisjoner alt etter hvilke signaler som skulle sendes. På de enkelte stasjonene ble signalene avlest ved hjelp av kikkerter og deretter sendt videre. Telegrafen skulle i første rekke benyttes til kommunikasjon mellom militære enheter, og den ble senere nedlagt.

Både i USA og Europa ble det på den samme tiden eksperimentert med ulike måter å sende meldinger over lange avstander ved hjelp av elektriske signaler. Fra 1840-tallet ble det etablert et nett av telegraflinjer i en lang rekke land. Parallelt med dette foregikk det en utstrakt utprøving av ulike apparater som skulle brukes til å sende og motta de elektriske signalene. Morsetelegrafen var det første systemet som fungerte godt. Med sitt spesielle tegnspråk basert på streker og prikker ble dette raskt det ledende systemet på verdensbasis.

Allerede på 1850-tallet ble det imidlertid også gjort forsøk på å konstruere telegrafmaskiner som kunne skrive ut tekst. I 1855 kunne amerikaneren David E. Hughes ta patent på en typetrykktelegraf som skrev ut bokstavtelegrammer. Hughes' telegrafapparat var for kostbart til at det norske telegrafvesenet hadde råd til å ta det i bruk. I Christiania satte derfor instrumentmakeren og oppfinneren Christian H. G. Olsen i gang arbeidet med å konstruere et bedre og billigere telegrafapparat som skulle konkurrere med det amerikanske.

I 1867 hadde C. H. G. Olsen laget et apparat som var raskere enn Hughes' telegraf. Olsens typetrykktelegraf ble solgt til Telegrafvesenet, men oppfinneren beholdt apparatet for å videreutvikle det. En forbedret utgave av typetrykktelegrafen ble innkjøpt av det franske telegrafvesenet og prisbelønnet under verdensutstillingen i Paris i 1878. En kontrakt om salg ble også undertegnet med det russiske telegrafvesenet.

Selv om Olsens apparat teknisk sett lå helt i front, endte det hele likevel med at både det russiske, franske og norske telegrafvesenet valgte andre løsninger. Olsen fortsatte imidlertid arbeidet med å forbedre telegrafapparatet sitt. Den typetrykktelegrafen Norsk Teknisk Museum har utstilt sto ferdig i 1917. Apparatet kunne sende og motta to og to telegrammer samtidig, men det ble aldri tatt i praktisk bruk.