I 2000
|
|
Flere år her |
2000 |
Folketall i Norge: |
4478497 |
Andel i tettbygde strøk |
75% |
Folketall i Oslo: |
507467 |
Antall over 67 |
617507 (14%) |
Levende født pr. år |
59 234 |
Levende fødte pr. 1000 innbygger |
13,2 |
Dødfødte |
225 |
Dødfodte pr. 1000 fødte |
4 |
Kvinner død i barsel |
2 |
Kvinner død i barsel pr 1000 født |
0,08 |
Spedbarnsdødelighet (Første leveår): pr. 1000 levende fødte |
4 |
Døde pr. år |
44 018 |
Døde pr. 1000 |
9,8 |
Forventet levealder: |
75,5 (m) |
Forventet levealder blant 20 åringer: |
76 |
Selvmord |
430 (m) |
Selvmord pr. 100 000 innb. |
13,02 |
Død av bil- og motorsykkelulykker |
311 |
Nye tilfeller av kreft pr. år |
11434 (m) |
Døde av kreft pr. år |
10447 |
Behandlede pasienter på somatiske sykehus (også poliklinisk) |
1016626 |
Antall somatiske sykehussenger : (ink. tuberkulosesh. Ikke sykehjem): |
16395 |
Liggedøgn somatiske sykehus |
4154650 |
Antall leger: |
16717 (under 67) |
Innbyggere pr. yrkesaktiv lege |
272 |
Antall (hjelpevaksinatører og jordmødre) sykepleiere: |
63910 |
Sysselsatte i helse- og sosiale tjenester i alt: |
402000 |
Ansatte i helsevesen / pleie og omsorg i % av yrkesbefolkning |
17,6 |
Offentlige utgifter til helsetjenester (mill.kr.) (Ikke trygdeordninger) |
83901 |
BNP |
1192826 |
Offentlige utgifter til helsetjenester % av BNP |
5,0 |
Offentlige utgifter til sosiale forhold Arbeidsløshet, alderdom, uførhet familie / barn etct. % av BNP |
29 |
Dødsårsaker i år 2000:Hjerte- og karsykdommer: 18191 |
|
Hjerte- og karsykdommer, kroniske lungesykdommer og kreft omtales i mange sammenhenger som livsstilssykdommer. . Forskning har vist at dette er sykdommer som har nær sammenheng med levevaner og livsstil. Arvelig disposisjon og andre forhold kan også spille inn. (En egen del av utstillingen er viet dette temaet)
Det siste tiåret har det vært en markert nedgang i dødeligheten ved hjerte- og karsykdommer. Det er store regionale forskjeller i utbredelse og dødelighet av hjerteinfarkt. Finnmark har høyest dødelighet for menn, mens Akershus ligger lavest for både kvinner og menn. Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer er 50 prosent høyere i østlige deler av sentrum i Oslo enn i Holmenkollåsen.
Kreft er en gruppe sykdommer som har vært i sterk vekst de siste 30 årene. I 1955 ble 7 500 personer rammet av kreft. Årlig rammes mer enn 21 000 personer i Norge av kreft, jevnt fordelt på kvinner og menn. Økningen skyldes at andelen eldre i befolkningen er blitt større. Om lag 75 prosent av alle krefttilfeller opptrer hos personer over 60 år.
Brystkreft er den mest vanlige kreftform blant kvinner, mens prostatakreft er vanligst hos menn. I tillegg er lungekreft svært utbredt. Flesteparten av disse skyldes røyking. Røyking er den viktigste ytre kreftfremkallende faktor vi kjenner i dag. I tillegg anses feilaktig kosthold som medvirkende årsak ved utvikling av kreft i tykktarm, endetarm, bryst og prostata.
Bedre tekniske hjelpemidler gjør det lettere å stille diagnose tidlig. Behandlingen kan starte raskere, og det er flere som overlever med kreft i dag enn i 1955. Dødeligheten av kreft har holdt seg på samme nivå gjennom hele 1990-tallet.
Velutdannede kvinner lever fortsatt lengst
Levealderen i Norge har økt også de to siste tiårene. I 1970 lå Norge på første plass blant OECD-landene i forventet levealder for kvinner. Siden den gang til i dag har flere land passert Norge på listen.
I 1999 var Norge sunket ned på niende plass i forventet levealder for kvinner. Samfunnsgrupper med høy inntekt og høy sosial posisjon lever i gjennomsnitt lengre enn grupper med lavere sosial posisjon. Velutdannede kvinner med god inntekt lever lengst.
Mer
penger eller mer helse for pengene?
Ny viten og ny medisinsk teknologi har skapt helt nye behandlingsmuligheter. I rike land har store befolkningsgrupper fått muligheten til å leve lenger med mindre lidelse lenger. Prisen på det medisinske fremskrittet er i ferd med å bli urovekkende høy. Vårt forbruk av helsetjenester øker raskere enn brutto nasjonalprodukt. Etterspørselen etter helsetjenester synes ubegrenset.
Store regionale forskjeller i helsekostnader
Helseutgiftene i prosent av brutto nasjonalprodukt: |
||
|
|
1960 |
2000 |
|
USA |
5,1 |
13,0 |
|
Tyskland |
4,8 |
10,6 |
|
Storbritannia |
3,9 |
7,3 |
|
Norge |
2,9 |
7,5 |
 |
||
De offentlige utgifter til helse i Norge var 121 milliarder kroner i 2001. Utgiftene er doblet i løpet av ti år. I samme periode har også antall stillinger for kvalifisert helsepersonell blitt doblet.
Antall personer som gis behandling har også økt, men ikke i samme takt som helsekostnader og antall sysselsatte i helsesektoren.
Det er store forskjeller i helseutgiftene mellom de enkelte fylker. Driftsutgiftene til somatiske sykehus var 11 695 kroner per innbygger i Troms, mens Akershus lå lavest med 5 317 kroner per innbygger.
Transportkostnader og antall unge og eldre i befolkningen påvirker kostnadene. Noen sykehus driver helt klart billigere og mer effektivt enn andre.
Kostnadseksplosjonen i helsesektoren i 1990-årene ga grunn til selvransakelse både i helsevesenet og blant politikere. Nye og dyrere behandlingsmuligheter skapte grensesprengende etterspørsel. Politikere på Stortinget og i fylkeskommunene ville ikke lenger automatisk bevilge mer penger til dekning av sykehusunderskudd fra året før. Det ble forlangt effektivisering i helsesektoren. Rett før og rett etter 2000 ble det vedtatt radikale reformer i norsk helsevesen.
Fire nye helselover ble vedtatt i Stortinget i 1999: Helsepersonelloven, Lov om spesialisthelsetjenesten, Psykisk helsevernloven og Pasientrettighetsloven. I 2000 vedtok Stortinget at alle sykehus og andre institusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten skulle overtas av staten.
Blir virkningene av de nye lovene slik lovgiverne forventet? Endringene er de mest omfattende på 50 år. De vil få konsekvenser for befolkningen, pasientene og de ansatte i helsetjenesten. Brukernes rettigheter og kravene til service og kvalitet i behandlingen er skjerpet. Samtidig forlanger Stortinget og regjeringen at den stadig økende andel offentlige midler som bevilges til helsetjenester skal brukes mer effektivt.
Nye infeksjonssykdommer
Nesten
hvert eneste år blir det påvist nye infeksjonssykdommer et eller
annet sted i verden. Her følger noen eksempler fra de siste tiårene.
|
AIDS = Acquired Immune Deficiency Syndrome (ervervet immunsvikt syndrom) HIV = Humant Immunsvikt Virus |
Den mest alvorlige blant nye livstruende infeksjonssykdommer er HIV/AIDS. Ingen sykdom har vært gjenstand for så stor forskningsinnsats, og intet virus er bedre klarlagt enn HIV.
Nyheter rundt AIDS skapte store oppslag i mediene over hele verden i begynnelsen av 1980-årene. Frykten for sykdommen var stor og kunnskapen liten. De første AIDS-tilfellene ble påvist i USA i 1981. Blant homofile menn i San Francisco, og senere i andre amerikanske byer, ble det oppdaget sykdom forbundet med svikt i immunsystemet. Etter hvert ble det klart at det ikke bare var homoseksuelle menn som ble rammet. HIV-viruset, som forårsaker sykdommen, ble oppdaget i 1984.
AIDS var ikke en ny sykdom. Den hadde spredd seg i det stille gjennom flere tiår. En teori går ut på at HIV-viruset hadde sitt opphav i Afrika. Det spredte seg fra aper til mennesker på 1950-tallet.
Første AIDS-tilfelle i Norge
I januar 1983 ble det første AIDS-tilfellet i Norge diagnostisert på Rikshospitalet. Det oppsto sterk debatt om hvordan sykdommen skulle stoppes. Enkelte foreslo å tvangsteste alle nordmenn. Andre mente at bare risikogruppene – sprøytenarkomane, prostituerte, homofile, bifile, blødere og innvandrere – skulle tvangstestes. Det kom også forslag om å oppheve legenes taushetsplikt når det gjaldt AIDS. Alle gravide ble testet fra 1985/1986. Arbeidet med en ny smittevernlov (vedtatt i 1994) forsterket debatten. Hva var viktigst? Å forhindre at andre ble smittet eller å sikre de smittedes rettigheter?
Det rådet stor usikkerhet om hvordan HIV-viruset smittet. Kunne HIV spres gjennom fluer eller myggstikk? Var det farlig å bruke offentlige toaletter? Kunne man smittes hvis man drakk av samme flaske som andre? Samtidig oppfattet mange AIDS som en sykdom knyttet til homofile og sprøytenarkomane. Det var en sykdom som i liten grad angikk dem selv.
Verre enn svartedauden?
Et sentralt kjennetegn ved AIDS er at kroppens immunforsvar brytes ned. Når immunforsvaret svikter, kan selv vanlige sykdommer bli livstruende. Tuberkulose er en av de sykdommene som oftest rammer HIV-smittede.
HIV-viruset overføres først og fremst ved seksuell omgang og via blod fra brukte sprøyter. De fleste som smittes av HIV-viruset vil være uten symptomer i flere år. Som regel vil HIV-infeksjoner før eller senere utvikle seg til AIDS.
I Norge er det i dag rundt 2 500 HIV-smittede. Homofile menn er høyt representert på statistikken. I 2002 ble det registrert 205 nye HIV-tilfeller her i landet. Det er det høyeste tallet siden 1985.
I Nord-Europa er Russland hardest rammet av AIDS. Antall HIV-smittede i Russland har økt dramatisk de siste årene. Ifølge russiske myndigheter kalkuleres det med at mellom 500 000 og 1,5 millioner russere kan være HIV-smittet. Det offisielle tallet på HIV-smittede i Russland er rundt 240 000.
Prognoser fra verdens helsemyndigheter går ut på at 42 millioner mennesker lever med HIV-smitte i verden i dag. Nærmere 10 millioner har utviklet AIDS, og årlig dør over 3 millioner av sykdommen. Millioner av barn er blitt foreldreløse.
Tallene for fremtiden er ennå dystrere. Det antas at innen år 2010 vil over 55 millioner mennesker være døde av AIDS. Sykdommen tar livet av flere mennesker enn svartedauden gjorde på 1300-tallet.
Mer enn ni av ti smittede bor i utviklingsland. I mange av disse landene er AIDS en nasjonal katastrofe, både økonomisk og sosialt. Verst rammet er Afrika sør for Sahara.
Enorm forskning – ennå ingen kur
Sommeren 1984 skrev Aftenposten at en "AIDS-bølge herjer i Skandinavia". Samtidig kunne avisen med stor optimisme meddele at forskere "regner med å ha utviklet en vaksine mot AIDS innen få år".
Ingen sykdom har vært gjenstand for så stor forskningsinnsats som AIDS. Ingen virus er så nøye kartlagt som HIV. De tidlige håpene om vaksine har ikke blitt oppfylt. Ennå finnes det ingen kur eller vaksine mot AIDS.
I dag finnes det medisiner som kan holde HIV-viruset i sjakk, slik at sykdommen utsettes og smittede lever lenger. Hos oss betaler helsevesenet for denne behandlingen. I mange fattige land er myndighetene ikke villig til å betale for de medisinene som kan hjelpe HIV-smittede. Mange i rike land hevder at legemiddelfirmaenes patentrettigheter er til hinder for at disse landene selv kan produsere og selge billige AIDS-medisiner.
I februar 2003 kom de første meldinger om en ny alvorlig smittsom lungesykdom. Den 21. mars ble sykdommen første gang omtalt som SARS (Severe Acute Respiratory Syndrome). Forskere mener sykdommen forårsakes av et coronavirus. Denne virusgruppen kan gi infeksjon hos dyr og mennesker. Coronaviruset hadde tidligere bare gitt forkjølelse hos mennesker.
De vanligste symptomene på SARS er feber, muskelsmerter, hodepine og sår hals. Dette kan utvikle seg til lungebetennelse med dødelig utgang. Et farlig virus av denne typen kan oppstå når det skjer en mutasjon i virusets arvestoff. Spredning og dødelighet øker fordi kroppens immunsystem ikke kjenner igjen inntrengeren.
Nyheten om dødsfall som følge av SARS i Kina, Hong Kong, Singapore og Vietnam skapte angst og redsel over hele verden. Meldingene om og spredningen av SARS fikk raskt økonomiske konsekvenser for dagliglivet i en rekke land i Asia. I global sammenheng er særlig flytrafikken og reiselivsbransjen blitt økonomisk rammet. Etter utbrudd av SARS i Toronto i Canada sendte WHO ut en advarsel hvor folk ble frarådet å reise dit hvis de ikke var helt nødt. Dette førte til milliardtap for byen i løpet av noen få uker.
Kunnskapen om SARS har spredt seg langt raskere enn SARS-viruset. Dette har vært viktig for å kunne iverksette samme type tiltak som ble brukt før det fantes vaksiner og antibiotika i det 19. århundre.
