I 1975
|
|
Flere år her |
1975 |
2000 |
Folketall i Norge: |
3997525 |
4478497 |
Andel i tettbygde strøk |
66% |
75% |
Folketall i Oslo: |
463022 |
507467 |
Antall over 67 |
473254 (12%) |
617507 (14%) |
Levende født pr. år |
56345 |
59 234 |
Levende fødte pr. 1000 innbygger |
14,06 |
13,2 |
Dødfødte |
458 |
225 |
Dødfodte pr. 1000 fødte |
9 |
4 |
Kvinner død i barsel |
5 |
2 |
Kvinner død i barsel pr 1000 født |
0,08 |
0,08 |
Spedbarnsdødelighet (Første leveår): pr. 1000 levende fødte |
11,6 |
4 |
Døde pr. år |
40061 |
44 018 |
Døde pr. 1000 |
10,00 |
9,8 |
Forventet levealder: |
71,5 (m) |
75,5 (m) |
Forventet levealder blant 20 åringer: |
73 |
76 |
Selvmord |
345 (m) |
430 (m) |
Selvmord pr. 100 000 innb. |
11,83 |
13,02 |
Død av bil- og motorsykkelulykker |
560 |
311 |
Nye tilfeller av kreft pr. år |
6769 (m) |
11434 (m) |
Døde av kreft pr. år |
7453 |
10447 |
Behandlede pasienter på somatiske sykehus (også poliklinisk) |
608574 |
1016626 |
Antall somatiske sykehussenger : (ink. tuberkulosesh. Ikke sykehjem): |
23200 |
16395 |
Liggedøgn somatiske sykehus |
- |
4154650 |
Antall leger: |
7300 |
16717 (under 67) |
Innbyggere pr. yrkesaktiv lege |
550 |
272 |
Antall (hjelpevaksinatører og jordmødre) sykepleiere: |
19502 |
63910 |
Sysselsatte i helse- og sosiale tjenester i alt: |
122900 |
402000 |
Ansatte i helsevesen / pleie og omsorg i % av yrkesbefolkning |
6,8 |
17,6 |
Offentlige utgifter til helsetjenester (mill.kr.) (Ikke trygdeordninger) |
9784 |
83901 |
BNP |
148701 |
1192826 |
Offentlige utgifter til helsetjenester % av BNP |
5,8 |
5,0 |
Offentlige utgifter til sosiale forhold Arbeidsløshet, alderdom, uførhet familie / barn etct. % av BNP |
19 |
29 |
De vanligste dødsårsakene i 1975:Hjerte- og karsykdommer: 20099 (501 pr. 1000) |
||
En del sykdommer som så sent som i 1950 hadde preget sykdomsstatistikkene var ikke lengre framtredende i 1975. Det er nok å nevne at antall nye tilfeller av tuberkulose hadde sunket fra over 3000 i 1950 til 287 i 1975. I 1950 hadde over 1000 pasienter fått diagnosen polio. I 1975 var det ingen.
Helsestatistikkene forteller detaljert og nøyaktig om rapportert sykdom, dødsårsaker, medisinbruk, behandlinger, antall leger og sykepleiere osv. Den sier imidlertid mindre om hele sykdomsbildet og helsetilstanden til befolkningen. I 1968 ble derfor den første store helseundersøkelsen gjennomført av SSB. Formålet var å kartlegge helsetilstanden gjennom intervjuer av et representativt utvalg av befolkningen.
I 1975 ble en ny helseundersøkelse gjennomført med forbedret utvalg og flere spørsmål. Undersøkelsene viste til dels overraskende resultater. Blant annet svarte nesten halvparten av de 12000 intervjuede at de hadde vært syke den dagen undersøkelsen startet.
Omfanget av psykiske plager og lidelser viste seg også relativt stort: 7,3% av de intervjuede over 16 år hadde brukt beroligende medisiner i undersøkelsesperioden. 24 % hadde brukt det tidligere. 4,8 % hadde blitt fortalt av lege at de hadde nervøse lidelser og hadde det fortsatt i undersøkelsesperioden. 6,5% svarte at de hadde slike lidelser nå. 8,2% av kvinnene.
Helseudnersøkelsene om helsestatistikk generelt finner du bl.a. på internettsidene til Statistisk Sentralbyrå.
Influensa var en viktig dødsårsak i 1975. Etter at spanskesyken herjet rundt 1920 har det vært tre andre verdensomspennende influensaepidemier. Asia-syken oppsto i Kina og herjet i 1957, Hong-Kong-syken rammet mange i 1968, og i 1977 slo den såkalte russerinfluensaen til.
Disse influensaene stammet fra et type A virus. Mange ble hardt rammet. Alvoret understrekes av at influensa var blant de tre viktigste dødsårsakene i 1975, etter hjerte- og karsykdommer og kreft.
