I 1950
|
|
Flere år her |
1950 |
2000 |
Folketall i Norge: |
3249954 |
4478497 |
Andel i tettbygde strøk |
52% |
75% |
Folketall i Oslo: |
434047 |
507467 |
Antall over 67 |
267562 (8,2%) |
617507 (14%) |
Levende født pr. år |
62410 |
59 234 |
Levende fødte pr. 1000 innbygger |
19,11 |
13,2 |
Dødfødte |
1025 |
225 |
Dødfodte pr. 1000 fødte |
14 |
4 |
Kvinner død i barsel |
77 |
2 |
Kvinner død i barsel pr 1000 født |
1,16 |
0,08 |
Spedbarnsdødelighet (Første leveår): pr. 1000 levende fødte |
31 |
4 |
Døde pr. år |
29699 |
44 018 |
Døde pr. 1000 |
9,10 |
9,8 |
Forventet levealder: |
69 (m) |
75,5 (m) |
Forventet levealder blant 20 åringer: |
73 |
76 |
Selvmord |
200 (m) |
430 (m) |
Selvmord pr. 100 000 innb. |
7,60 |
13,02 |
Død av bil- og motorsykkelulykker |
122 |
311 |
Nye tilfeller av kreft pr. år |
3288 (m) |
11434 (m) |
Døde av kreft pr. år |
5321 |
10447 |
Behandlede pasienter på somatiske sykehus (også poliklinisk) |
3000271 |
1016626 |
Antall somatiske sykehussenger : (ink. tuberkulosesh. Ikke sykehjem): |
21378 |
16395 |
Antall leger: |
3330 |
16717 (under 67) |
Innbyggere pr. yrkesaktiv lege |
985 |
272 |
Antall (hjelpevaksinatører og jordmødre) sykepleiere: |
8400 |
63910 |
Offentlige utgifter til helsetjenester (mill.kr.) (Ikke trygdeordninger) |
174 |
83901 |
BNP |
15073 |
1192826 |
Offentlige utgifter til helsetjenester % av BNP |
3,3 |
5,0 |
Offentlige utgifter til sosiale forhold Arbeidsløshet, alderdom, uførhet familie / barn etct. % av BNP |
8 |
29 |
De vanligste dødsårsakene i 1950:Hjerte- og karsykdommer: 12144 (408 pr. 1000) |
||
|
Kreft var i 1950 blitt en av de vanligste dødsårsakene. Økt levealder og bede levekår bidro til at antallet personer som døde av kreft steg. Denne utviklingen ble forsterket etter 1950.
Kreft er en gruppe sykdommer hvor et økende antall unormale celler vokser frem i organismen. Det hender at det oppstår feil i celledelingen, og vanligvis klarer kroppens immunsystem å ødelegge disse. Dersom kroppen ikke klarer dette, kan det utvikles en kreftsvulst.
Det kan gå opp til 20 år fra en feil i cellen oppstår til en svulst er stor nok til at den oppdages. Andre ganger går det raskt.
Dersom kreftcellene transporteres med blod- eller lymfesystemet kan det dannes dattersvulster (metastaser) på helt andre steder i kroppen. Kreftcellene kan også vokse inn i omkringliggende vev og organer.
Asbest og kreft
Asbest er et brannhemmende og syrefast mineral som tidligere ble brukt i et mangfold av bygningselementer og maskiner. De mikroskopiske, nåleliknende asbestfibrene kan forårsake en rekke sykdommer dersom de følger lufta ned i lungene. Brysthinnekreft (mesoteliom) er en sykdom som nesten alltid har sammenheng med asbest.
I mellomkrigstiden ble man klar over at asbest kan føre til dannelse av bindevev i lungene. Dette kan fortrenge det friske lungevevet og gi asbestose. I 1960-årene viste forskere at asbest utgjør en betydelig kreftfare. I dag regnes kreft i brysthinne, lunge, strupe, tarm og nyre som yrkessykdom blant asbestarbeidere. Sykdommene har særlig rammet de som bearbeidet råasbest i gruver og i kjemisk industri. Yrkesgrupper som bygningsarbeidere, brannmenn og bil- og jernbanemekanikere har også vært utsatt for asbeststøv. I Norge har nesten all bruk av asbest vært forbudt siden 1984.
Asbestsykdommer har ført til mange oppgjør for yrkesskade. I 1982 ble Norcem-konsernet saksøkt av fagforeningen ved Eternittfabrikken på Slemmestad. Arbeiderne mente at bedriften hadde unnlatt å beskytte dem mot asbestrisikoen. De møtte motstand fra bedriften og dens forsikringsselskap. Saken endte med et rettslig forlik i 1983, hvor de som var blitt syke fikk erstatning. Forliket ga også de som blir syke i fremtiden rett til kompensasjon. Det ble etablert en egen helsetjeneste for å følge opp arbeiderne. Fortsatt utføres det jevnlige helsekontroller.
Les mer om kreft og røyking her
I 1950 hadde hjerte- og karsykdommer i flere tiår vært den hyppigste dødsårsaken. Denne trenden fortsetter også etter 1950. Hjerte- og karsykdommer er en fellesbetegnelse for sykdommer som kan oppstå i hjertet og blodårene.
De aller fleste tilfellene av hjerte- og karsykdommer i Norge er hjerteinfarkt eller hjerneslag.
Betegnelsen virus brukes om de minste smittsomme partikler. Virus skiller seg fra bakterier på flere måter. De er mye mindre og kan passere et filter, mens bakteriene blir holdt igjen. Virus kan bare ses i et elektronmikroskop, mens bakteriene er synlige i et lysmikroskop. Herpesviruset har en utstrekning på 0,2 tusendels millimeter. Polioviruset er ti ganger mindre.
F. Loeffler og P. Frosch påviste virus første gang i 1898. Da viste de at blæreinnhold fra munn- og klovsyke smittet, selv om det var silt gjennom bakterietette filtre. Virus er snyltere og må inn i en levende celle for å kunne formere seg. Cellen kan være en bakterie, en plantecelle eller en celle i din egen hals eller nese.
Når et virus har fått innpass, kan du stort sett ikke gjøre annet enn å vente på at ditt immunforsvar skal ta knekken på inntrengeren.
Mennesker og dyr som har hatt en infeksjon, blir som regel uimottagelige for et nytt angrep av samme sykdom i kortere eller lengre tid. Immunitet kan også oppnås ved vaksine som er laget av smittestoff drept med varme, kjemikalier eller på annen måte. Det finnes vaksine mot blant annet
Andre vaksiner er laget av levende smittestoff. Disse har nedsatt evne til å fremkalle sykdom, men har samtidig evne til å gi immunitet. Eksempler er vaksine mot
Bakteriegifter, som er gjort uskadelige ved behandling med formalin, brukes til vaksine mot difteri og stivkrampe. Vaksiner mot hjernehinebetennelse og pneumokokk-lungebetennelse består av stoffer fra bakterier.
Både i 1930-årene og på 1950-tallet var det omfattende debatter om tvungen vaksinering var riktig. I dag er vaksinering et frivillig tilbud til alle nyfødte, som mange foreldre takker ja til. Det er etablert et omfattende vaksinasjonstilbud som går fra 3 måneders alder til barna er blitt ungdomsskolelever. Andelen som unnlater å vaksinere seg varierer med hvor stor trusselen fra de smittsomme sykdommene oppfattes.
