Helseutfordringene i dag er annerledes enn de var for 150 år siden.
I den rike del av verden brukes begrepet "livsstilssykdommer" ofte om helseplager som er en funksjon av vår velstand. Skal man kunne snakke om "livsstilssykdommer", forutsettes det at det enkelte menneske selv kan velge sin måte å leve på - sin livsstil.
Dette valget får konsekvenser for hvilke sykdommer den enkelte med stor sannsynlighet vil pådra seg senerre i livet.
Verdens helseorganisasjon (WHO) forstår helse som fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære. Det mange mener gir dem psykisk og sosialt velvære her og nå, kolliderer ofte med en biomedisinsk forståelse av hva som er sunt og helsebringende.
Røyken – en massemorder
Tobakksrøyk
inneholder mer enn 4000 forskjellige kjemiske stoffer. Minst 60 av disse er
kreftfremkallende. Nikotinen er like avhengighetsskapende som heroin og kokain.
Omkring halvparten av alle som røyker fast får alvorlige helseskader.
De viktigste helseskadene er luftveissykdommer, hjerte- og karsykdommer og
kreftsykdommer.
Hvert år tar røyking livet av rundt 7 500 nordmenn. I tillegg anslår myndighetene at det årlig dør 500 mennesker på grunn av passiv røyking. Til sammen utgjør dette 18 prosent av alle dødsfall i Norge. I verden dør det nærmere 5 millioner mennesker i året på grunn av røyking. Det forventes at tallene kommer til å stige betraktelig.
Omkring 30 prosent av den voksne norske befolkning røyker daglig. Andelen kvinner og menn er nokså lik. Tidligere var røyking mest vanlig blant menn. I 1973 røkte 51 prosent av den voksne mannlige befolkning. Blant kvinner har antall røykere ligget rundt 30 prosent siden 1973.
Korstog mot røyking
|
I 1964 publiserte helsedirektør Karl Evang en redegjørelse om sammenhengen mellom sigarettrøyking og lungekreft. Året etter ble det opprettet et offentlig utvalg for å kartlegge nordmenns røykevaner. I 1969 kom en Stortingsmelding med handlingsprogram mot røyking. Ett år senere ble det oppnevnt en komité (Bratholmkomitéen) som skulle utarbeide forslag til regler for tobakksreklame og merking av sigarettpakker. På sigarettpakkene skulle det stå at røyking var helsefarlig.
|
I 1975 trådte tobakksloven i kraft. Den innebar forbud mot å reklamere for tobakksvarer, 16 års aldersgrense ved kjøp av tobakk og helsefaremerking av sigarettpakker. I 1988 kom røykeloven, som skulle sikre røykfri luft i offentlige lokaler, transportmidler og arbeidslokaler. Senere er dette blitt innskjerpet. I 1996 ble det innført 18 års grense ved kjøp av tobakk og forbud mot røyking i åpne restauranter og i skoler. Fra 2004 skal alle serveringssteder være røykfrie.
Både myndighetene og frivillige organisasjoner – med Den Norske Kreftforeningen i spissen – driver i dag omfattende opplysningsarbeid om helsefarene ved røyking. Samtidig finner tobakksindustrien nye måter å markedsføre sine produkter på, blant annet gjennom salg av klokker, klær og sko. De siste årene har det blitt satt fokus på tobakksindustriens erstatningsansvar overfor personer som har røkt eller deres etterlatte.
Røyking og lungekreft
Antall personer med lungekreft har økt betydelig etter 2. verdenskrig. Røyking er den viktigste årsaken til lungekreft. Et anslag går ut på at 85 prosent av alle lungekrefttilfeller kunne vært unngått dersom ingen hadde røkt.
Den tyske legen Franz H. Müller hevdet i 1939 at det fantes en sammenheng mellom røyking og lungekreft. Etter 2. verdenskrig ble dette bekreftet av britene Austin Bradford Hill og Richard Doll. I 1956 publiserte de resultatene av en mangeårig undersøkelse blant 40 000 leger. Den viste at dødsfall som følge av lungekreft var 20 ganger vanligere blant storrøykere enn blant ikke-røykere.
"Foreløpig kan man bare føre bevis for at virkelige storrøkere (over 20 sigaretter daglig i en lang årrekke) er særlig utsatt for lungekreft", het det i Sunnhetsbladet i 1951. Lenge hersket det usikkerhet om hvor sterk sammenhengen var mellom røyking og lungekreft. Hvorfor røyking førte til lungekreft, var heller ikke klart. Var det inhaleringen av sigarettene, behandlingen av tobakken eller kanskje sigarettpapiret som var skadelig? Tidlig på 1960-tallet ble det bred enighet i de medisinske miljøer om at røyking var en viktig årsak til lungekreft.
Røyking i helseinstitusjoner
Leger og helsepolitikere har i en årrekke drevet intense kampanjer for å få folk til å stumpe røyken. Det er derfor et tankekors at en så stor andel av de ansatte i helseinstitusjoner fortsatt er røykere. Befolkningen forventer at de skal gå foran med et godt eksempel.
De store organisasjonene i helsesektoren – Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Helse- og sosialforbundet og Kommuneforbundet – har iverksatt kampanjen "Røykfrie sykehusansatte". Det ambisiøse målet er at alle sykehusansatte innen april 2004 skal være røykfrie i arbeidstiden. For å stimulere arbeidet har det blitt opprettet en egen "Røykfri-pris" til sykehus. I mai 2003 ble den første tildelt Feiringklinikken i Eidsvoll.
Alkoholforbruk og alkoholvaner
|
Statistikken viser at i 2001 drakk hver nordmann over 14 år i gjennomsnitt 63,8 liter øl, 13,5 liter vin, 2,5 liter brennevin og 1,5 liter alkoholholdig fruktdrikk. Dette utgjør 5,5 liter ren alkohol per person. Tallet ligger trolig over 7 liter hvis man legger til alkoholvarer som ikke fanges opp av statistikken – taxfree-varer, smuglersprit og hjemmebrent.
Nordmenn drikker i dag langt mer vin og noe mer øl enn for 20 år siden. Salget av brennevin har nesten blitt halvert. Det drikkes mindre alkohol i Norge enn ellers i Europa, men drikkemønsteret er forskjellig. Nordmenn drikker helst til fest i helgene. Da drikkes det gjerne mye.
Menn drikker mer enn kvinner. Men kvinnenes alkoholforbruk øker jevnt, og er blitt mer likt menns. Blant ungdom har alkoholforbruket økt kraftig. Særlig gjelder dette jenter. I dag oppgir jenter mellom 15 og 19 år at de drikker tre ganger så mye som det de oppga i 1971.
Rusmisbruk
Alkoholmisbruk fører med seg sosiale, økonomiske og helsemessige problemer. Dette rammer ikke bare misbrukerne selv, men også de pårørende. Et anslag går ut på at over 200 000 nordmenn har et alkoholforbruk som innebærer en betydelig belastning for egen og andres helse.
Hvert år dør rundt 400 personer av sykdommer knyttet til alkohol. De vanligste sykdommene er leverlidelser og alkoholisme. Men alkohol forårsaker langt flere dødsfall. Mange ulykker, selvmord og drap skjer i sammenheng med bruk av alkohol.
Norske myndigheter har lange tradisjoner med tiltak for å begrense alkoholforbruket; reklameforbud, aldersgrenser, avgifter, monopoler for salg av vin og brennevin, regler for skjenkebevilling og promillegrenser. Mange av virkemidlene utløser sterk debatt. Flere organisasjoner arbeider for å redusere alkoholforbruket. Samtidig markedsføres "et glass om dagen" i gourmetblader og i helserelaterte artikler i dagspressen.
Bruk av narkotika og vanedannende medisiner utgjør også betydelige samfunnsproblemer. I perioden 1976-2001 døde om lag 2 500 personer i Norge som følge av narkotikaoverdoser. De aller fleste av disse var menn. Rundt en tredjedel av dødsfallene skjedde i Oslo.
Endrede kostvaner
|
Matmangel er ikke lenger et problem i vårt land. Mens mange tidligere led av mangelsykdommer, har vi i dag helseproblemer som fedme, diabetes og hjerte- og karsykdommer.
Selv om vi har muligheten til å spise sunn og variert mat, velger mange et usunt og ensidig kosthold. Forbruket av grønnsaker, frukt og bær økte i løpet av 1900-tallet, men vi får i oss langt mer sukker i dag enn for 100 år siden.
Norske barns sukkerforbruk har gått rett til værs de siste tiårene. Brus, saft og godteri er barnas viktigste kilder til sukker. I gjennomsnitt får norske 13-åringer i seg 40 kilo sukker i året. De drikker nesten en halv liter brus hver dag. Bare det tilsvarer 18 kilo sukker i året.
Poteten har vært en grunnpilar i det norske kostholdet. De siste tiårene har måtene vi bruker poteten på endret seg. Samtidig som forbruket av matpoteter har sunket, har forbruket av bearbeidede potetprodukter med høyt fettinnhold – som potetchips og pommes frites – økt sterkt.
Ernæring
|
En rekke næringsstoffer er nødvendige for kroppens vekst og helse. Karbohydrater, fett og protein forsyner organismen med energi. Protein og mineralstoffer er nødvendige for oppbygging og fornyelse av celler og vev. I tillegg trengs vitaminer og sporstoffer for normal cellefunkjon.
Mat- og drikkevarer er sammensatt med ulike mengder av disse stoffene. Sukker er ensidig sammensatt og har derfor liten næringsverdi. Korn er derimot en matvare med variert næringsinnhold og god næringsverdi.
Tidlig på 1900-tallet utførte engelskmannen Frederick Gowland Hopkins dyreforsøk som førte til oppdagelsen av vitaminene. De er nødvendige for normal vekst og opprettholdelse av stoffskifteprosessene. Mangel på ulike vitaminer fører til forskjellige sykdommer. For lite vitamin A svekker synet, og er den vanligste årsaken til blindhet. Mangel på vitamin B fører til beri-beri med nervelammelser og ødemer. Vitamin C var det ofte mangel på i sjøfolks kosthold, og de ble derfor ofte rammet av skjørbuk. Mangel på vitamin D gir rakitt (engelsk syke). Oppdagelsen av vitaminene ga en bedre og mer vitenskapelig forståelse av sammenhengen mellom mat og helse. Hopkins fikk Nobelprisen i medisin i 1929.
Gi oss i dag vårt daglige kosttilskudd…
Salget av kosttilskudd og vitaminpiller har eksplodert. I Norge selges det kosttilskudd for rundt 1,5 milliarder kroner i året. Bortimot 250 millioner brukes på rene vitamintilskudd. Annenhver nordmann spiser kosttilskudd ukentlig. Den største forbrukergruppen er personer over 60 år.
Blant ekspertene er det stor uenighet om hvilken effekt kosttilskuddene har. Enkelte mener det kastes penger rett ut av vinduet. Andre advarer mot vitaminoverdoser og hevder at tilskuddene kan være direkte helsefarlige. Ofte står representanter for alternativ medisin i konflikt med representanter for offisiell skolemedisin.
Kvaksalverne kommer?
|
Den etablerte skolemedisinen blir stadig sterkere utfordret av alternativ medisin. Nordmenn er mindre skeptiske til alternativ medisin enn tidligere, og kvaksalverloven endres.
Alternativ medisin er en fellesbetegnelse for flere typer behandling. Blant de mest kjente er homøopati, akupunktur, soneterapi, aromaterapi og healing. Det finnes om lag 5 000 organiserte alternative behandlere i Norge. Av disse er 1 500 autorisert helsepersonell. Hvem som helst kan starte alternativ behandling og kalle seg homøopat, akupunktør eller healer.
I løpet av 2002 benyttet rundt 40 prosent av landets befolkning alternativ medisin. Kvinner er de største brukerne. Vi bruker over en milliard kroner i året på alternativ medisin.
De fleste som oppsøker alternativ behandling har først vært innom skolemedisinen. Alternativ behandling blir som regel et supplement. Det brukes ofte i forbindelse med sykdommer som astma, migrene og allergier. Undersøkelser tyder på at rundt 50 prosent av kreftpasientene benytter alternativ medisin.
Kvaksalverloven fra 1936 forbyr andre enn offentlig godkjent helsepersonell å behandle alvorlige sykdommer og foreta operasjoner. Loven er i ferd med å endres. I juni 2003 behandler Stortinget et nytt lovforslag som åpner for at alternative behandlere – "kvaksalvere" – skal kunne ta seg av alvorlig syke, men bare hvis dette skjer i samhandling med lege. Legeforeningen er opptatt av at lovgivningen ivaretar pasientenes sikkerhet, og at alternativ medisin underlegges en viss offentlig kontroll. Blant leger er skepsisen til alternativ medisin sterkere enn hos befolkningen for øvrig.
Fedme, slanking og trening
|
I løpet av de siste 40 år har gjennomsnittsvekten til norske menn økt med over ni kilo. Kvinners gjennomsnittsvekt har økt mellom tre og fire kilo. Niårige gutter i Oslo veier fire kilo mer i dag enn for 25 år siden, mens jentene holder omtrent samme vekt.
Ti prosent av Norges befolkning regnes som sykelig overvektige – det vil si så overvektige at det er et alvorlig helseproblem. I USA er tilsvarende tall 25 prosent. Fra 1995 til 2000 økte antall sykelig overvektige i verden fra 200 til 300 millioner mennesker. Ekspertene hevder at vi står overfor en fedmeepidemi. Fedme øker risikoen for type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer og belastningsskader.
Mange overvektige sliter med dårlig selvfølelse og skam. Det å være tynn forbindes med sunnhet, styrke og selvkontroll. Undersøkelser viser at til enhver tid er over én million nordmenn på slankekur. De aller fleste er kvinner. Annenhver tenåringsjente har slanket seg, og selv blant mindre barn er slanking utbredt. For mange blir spising et problem. Det antas at om lag 100 000 norske kvinner har spiseforstyrrelser.
Den viktigste forklaringen på nordmenns vektøkning er at vi beveger oss mindre i hverdagen. Vi har en stillesittende livsstil. Maskiner utfører arbeid som vi tidligere måtte svette oss igjennom. Hjemme sitter vi foran TV’n. Bilen frakter oss til butikken, jobben eller skolen.
|
Mosjon og trening er blitt erstatninger for manglende aktivitet i hverdagen. På 1970-tallet kom joggebølgen til Norge. Først ble mennene grepet, deretter kvinnene. Senere ble jazzballett og aerobic populært. Treningsstudioene ble først oppfattet som arenaer for kroppsbyggere og treningsfanatikere, men midt på 1990-tallet begynte flere å strømme til. I dag er mellom 300 000 og 400 000 nordmenn medlemmer i et helsestudio. Treningskjeden S.A.T.S. har alene ca 130 000 medlemmer i Norge. Rundt 70 prosent av disse er kvinner, og gjennomsnittsalderen er 32 år.
Fedmens paradoks
Ved inngangen til et nytt årtusen er det et stort paradoks for den globale helsepolitikken at:
- Flere hundre millioner mennesker mangler nok mat på grunn av økonomiske forskjeller mellom rike og fattige land, store sosiale skjevheter i enkeltland, politisk korrupsjon og krig.
- I rike land er flere hundre millioner mennesker så overvektige på grunn av for mye mat og for lite bevegelse at de pådrar seg alvorlige kroniske sykdommer.
Fedme er blitt et verdensomspennende fenomen som rammer barn og voksne. Helsemyndighetene tvinges til å bruke knappe ressurser på behandling av personer med hjertesykdommer og diabetes som kunne vært unngått ved endring i personlig adferd.
Skal vi stoppe fedmeepidemien må både enkeltpersoner og hele samfunn treffe ubehagelige vedtak. Overvekt er et resultat av at vi tar inn langt mer matenergi enn vi bruker i daglig arbeid og aktiviteter.
Folk bruker velstanden sin til å spise mer og til å være mindre i aktivitet. Markedsøkonomien, som har skaffet oss økt levestandard, oppfordrer til denne type adferd. Vektøkning er bra for omsetningen. Gjennom omfattende markedsføring inspireres vi til å konsumere matvarer med høyt energiinnhold og lavt ernæringsinnhold. Vi påvirkes til å kjøpe biler, fjernsynsapparater og PC-er, som fremmer lat adferd.
Det er betydelig overproduksjon av mat i en rekke industrialiserte land. Kampen om matkundene er hard. Gjennom omfattende salgskampanjer hevder den enkelte leverandør at deres produkt er mest helsefremmende. Vi ser lekre matbilder med store porsjoner. Det oppmuntres til stort matinntak og overvekt!
Hvilke firmaer ville vokse hvis folk spiste mindre mat? Ikke jordbruket, næringsmiddelindustrien, matvarebutikkene, restaurantene eller trim- og slankeindustrien. Omsetningen øker når folk spiser mer, og helst mer enn de behøver.
Dersom hver og en av oss begynte å spise mindre, ville det raskt få konsekvenser for sysselsettingen i jordbruket, næringsmiddelindustrien, restaurantbransjen, kiosker og kolonialhandlere. "Trim mer!" og "Spis sunnere!" er politisk langt mer ufarlig enn "Spis mindre!".
